Vega som reisemål er en av tre piloter i besøksforvaltningsprosjektet. Kommunen har 1.200 innbyggere. Besøkstallet har steget fra 5.000 i 2004 til 40.000 i dag. Foreløpig er det langt fra fullt eller overbefolket.- Men vi skjeler til Lofoten, Kjerag og Trolltunga. Vi lærer av deres erfaringer og vil være før vár, sier Hilde Wika, reiselivssjef i Vega.
Bærekraftig reisemål
Da Vega i 2004 fikk verdensarvstatus, fikk øyriket samtidig verdens øyne på seg.
- Det ble starten på en bevegelse. Det var stort å komme på UNESCOs verdensarvliste. Vi skjønte at vi måtte ta utviklingsgrep, sånn at vi ikke "skjemte oss ut".
Bevegelsen hun snakker om, startet pent og pyntelig med blant annet etablererundevisning, slik at de som ønsket å tilby noe til turister fikk en dytt.
- Flere satte i stand hytter og rorbuer som hadde stått ubrukt lenge, og rigget dem for utleie. Kommunen fikk etter hvert også sin første reiselivsstrategi, sier Wika.
I 2014, ble Vega som første norske reisemål sertifisert som bærekraftig reisemål, i regi av Innovasjon Norge. Vega er i gang med resertifisering for andre gang, og håper å være i mål innen utgangen av 2020. Når en ny reiselivsplan nå utformes, slår bærekraftsertifiseringen an en tydelig grunntone.
Samarbeidet mellom ærfuglene og folk i øyene har gitt Vega verdensarvstatus
Lånan/www.visithelgeland.com/Vega
Vil vi ha mer besøk?
Den gamle reiselivsstrategien ble rullert i 2010, og er moden for ny gjennomgang. Men nå blir det en reiselivsstrategi av et helt nytt kaliber. En ny generasjon reiselivsplan – med blikk for kommende generasjoner.
- Målet er at den skal være ferdig innen utgangen av 2019, eller senest våren 2020. Det vi holder på med nå, er nybrottsarbeid. Mange skal involveres, og det tar tid. Det må få ta tid. Det er en modningsprosess, sier hun.
- Hva er nytt?
- Først og fremst et helt annet fokus. Tidligere har reiseliv blitt planlagt ut fra "Hva vil kundene ha? Kan vi tilpasse oss det?". Nå snur vi på flisa. Vi lar lokalbefolkningen reflektere: Vil vi ha mer turisme? Og hvis svaret er ja: Hva vil vi med reiselivet? Hvilke tilretteleggingstiltak er nødvendige? Hvilke konsekvenser vil økt besøk få? forteller Hilde Wika.
Dialog
Dialog er helt nødvendig for å få en god reiselivsutvikling med minst mulig gnisninger mellom turister og fastboende.
- Dette ser vi over hele landet. Hvis besøksnæringen oppleves som belastende, blir det mye konflikt. Mange attraktive områder er privateid, og vi er helt avhengige av dialog med grunneierne. Den vanlige grunneier tenker naturligvis på en helt annen måte enn reiselivsaktørene. Vi inviterer til møte, forteller hva gjestene er interessert i og hvilke trender som preger dagens reiseliv. Så ser vi i fellesskap på hva Vega har av verdier. Hva ønsker vi å vise fram? Hvordan kan reiseliv gi noe ekstra til stedet? Slik bygger vi også lokal kompetanse på reiseliv og besøksforvaltning, sier Wika.
På Vega er også vernede områder interessant for besøkende.
- Ettersom disse områdene allerede har et krav om besøksforvaltningsplan, har vi startet der. Men vi jobber oss gjennom kommunen, område for område, slik at alle får sagt sitt. Og folk er åpne, sier reiselivssjefen.
Ann Heidi Hansen
Verden til Vega
Hun registrerer imidlertid at lokalbefolkningen er bekymret for sikkerheten.
- Det gjelder for eksempel trafikksikkerhet. De som bor langs veien til det nyåpnede verdensarvsenteret var vant til å bo ved en lite trafikkert vei. Nå blir det atskillig flere biler langs den smale veien, og ingen risikovurdering er gjort. Folk bekymrer seg også over de stadig flere som går til fjells. Er sikkerheten god nok, tatt i betraktning at det er områder med dårlig mobildekning?
Hun skynder seg å legge til at turismen hovedsakelig oppleves som positiv for stedet.
- Reisemålsutvikling er også stedsutvikling. Uten besøksnæringen hadde vi ikke hatt to matbutikker. Ferje- og hurtigbåttilbudet ville vært dårligere. Småskalaturisme involverer mange, og jeg opplever at innbyggerne ser fram mot ny sesong. Det oppleves som en berikelse av verden kommer til Vega, sier hun.
Hilde Wika
Det henger sammen
- Hva ligger i "ny generasjon reiselivsplan"?
- At vi tenker helhet. Planen integreres i andre relevante planer og planprosesser i kommunen, slik at det blir bedre forankring og samordning internt. Både politikere og administrasjon ser at dette bør henge sammen.
Tidligere har destinasjonsselskapet laget en reiselivsstrategi uten å involvere kommuneadministrasjonen eller forankre det i kommunalt planverk. La oss si at strategien har et mål om 50.000 besøkende, uten at det kan spores i økonomiplanen, i form av parkeringsplasser, avfallshåndtering, toaletter og forskjønnelse. Det sier seg selv at det kan bli konflikter av sånt, sier Wika.
Stedsutvikling
Reiselivssjefen mener det må være lov for et lokalsamfunn å ønske velkommen, men fortsatt kunne bestemme hvor tilreisende kan parkere bobilen, slå opp teltet eller gå på tur.
- Et slags "velkommen, men kanskje ikke akkurat hit," for å hindre slitasje på natur og fastboende. Men da er det viktig at vi står sammen, og at tilreisende får samme beskjed uavhengig av hvem de spør. Vi kommer til å lage en informasjonsfolder som deles ut på ferja. Der oppfordrer vi gjestene til å bruke tilrettelagte områder. I første omgang appellerer vi til samvittighet og felles ansvar, så får vi se om det er nok.
Vi ønsker flere gjester. Selv med 40.000 tilreisende er det langt fra fullt eller overbefolket på Vega. Men vi tror veksten fortsetter, og at turistene kommer til å spre seg på stadig nye områder. Da er det avgjørende at både lokalbefolkningen, grunneierne, politikerne, forvaltningen og reiselivsnæringen har fått snakket ut og blitt enige.