Grunnerverv

Hvilke arealer fylkeskommunen skal erverve til sine formål vil som oftest være fastlagt gjennom en reguleringsplan. Med få unntak blir slike planer vedtatt av kommunestyret. På forhånd vil planforslaget ha vært gjennom en lokal høringsrunde hvor alle interesserte skal ha hatt anledning til å uttale seg. Etter at planen er vedtatt og fristen for å klage har gått ut, er det som regel for sent å komme med innvendinger mot denne.

Fylkeskommunen kan erverve grunn til mindre tiltak i forbindelse med utbedring og vedlikehold av veg uten at det er utarbeidet reguleringsplan på forhånd. I slike tilfeller vil inngrepet være vist i annen type plan med kartskisse.

Når fylkeskommunen trenger grunn fra din eiendom, vil de ta kontakt med deg, enten skriftlig eller muntlig. Grunnerverv kan i prinsippet ordnes på tre ulike måter:

1. Det inngås en avtale om avståelsen (kjøpekontrakt)
2. Det inngås en avtale om at erstatningen skal fastsettes ved skjønn (arbeidstillatelse)
3. Areal og rettigheter blir ervervet ved ekspropriasjon og erstatningen blir fastsatt ved skjønn. 

Skjemaet viser hovedlinjer i saksgangen. I praksis kan det forekomme mange unntak. Derfor er det ikke uvanlig at grunnervervet kan skje på en annen måte enn det som er vist her. Grunnerververe i Nordland fylkeskommune kan gi informasjon om hvordan grunnervervet vil komme til å skje for din eiendom. 

Diagrammet er nærmere forklart under.

Bør du bruke advokat ved forhandlinger?

I de fleste tilfeller der det inngås avtale, vil det ikke være nødvendig å koble inn advokat. Av og til kan det imidlertid oppstå såpass kompliserte spørsmål at det vil være lurt å rådføre seg med advokat. Fylkeskommunen har ikke plikt til å dekke dine utgifter til advokat i forbindelse med forhandlinger. Før du eventuelt kontakter advokat, bør du derfor ta opp med fylkeskommunens representanter om de vil dekke disse utgiftene.

Bør du bruke advokat ved skjønnet?

Går saken til skjønn, vil du normalt være tjent med å la en advokat ivareta interessene dine. Det er en del formelle spilleregler som skal overholdes i slike saker. Dessuten har en advokat med erfaring fra skjønn innsikt i de rettslige vurderinger som skjønnsretten skal foreta.

Hvem betaler advokaten i skjønnssaken?

Det følger av loven at fylkeskommunen skal betale dine nødvendige utgifter i forbindelse med selve skjønnssaken. Med nødvendige utgifter menes det både utgifter til advokatbistand og annen sakkyndig bistand som er nødvendig i saken. Det er imidlertid forutsatt at grunneiere i samme område bruker samme advokat og/eller sakkyndig, dersom dette er mulig. 

Før fylkeskommunen kan sette i gang arbeidet på din eiendom, må du enten ha gitt tillatelse til det, eller det må foreligge rettskraftig ekspropriasjonsskjønn eller være gitt tillatelse til såkalt forhåndstiltredelse (se side begrepsforklaringen øverst på siden).

Dette gjelder imidlertid ikke oppmålingsarbeider og grunnundersøkelser i forbindelse med planlegging av veganlegget. Oppmålingsarbeider kan du ikke nekte dersom du har fått varsel på forhånd – enten personlig, eller ved at det er gjort kjent på annen måte gjennom aviser, oppslag eller lignende.

Dersom det skal gjennomføres grunnundersøkelser på din eiendom, skal du få skriftlig varsel på forhånd. Det er klageadgang på vedtak om grunnundersøkelser. 

I de fleste tilfeller avtales erstatningen som en rund sum, og du vil få utbetalt erstatningen kort tid etter at kjøpekontrakten er  underskrevet. Når erstatningen er endelig fastsatt enten ved skjønn eller avtale, vil du normalt få sluttoppgjør når fylkeskommunen overtar de arealer som er ervervet. Avtale eller skjønn kan imidlertid ha egne bestemmelser om når utbetaling skal foretas. 

Noen ganger vil det imidlertid være usikkert hvor mye grunn fylkeskommunen trenger. Da kan ikke eksakt areal fastslås før veganlegget er ferdig. I slike tilfeller er det vanlig at erstatningen blir fastsatt pr. m2  , og at endelig erstatningsbeløp først vil være klart når anleggsarbeidet er ferdig og oppmåling er utført.

I slike tilfeller vil det kunne ta lang tid – ofte flere år – før endelig erstatning blir fastsatt. Det er vanlig at fylkeskommunen i mellomtiden betaler ut et foreløpig oppgjør, vanligvis på 90 prosent av antatt erstatning.

Du har krav på rente av de pengene du har til gode hos fylkeskommunen dersom det tar lang tid før disse blir utbetalt. Hvor stor renten er vil framgå av et eventuelt skjønn. Dersom du har inngått avtale om erstatningen, skal denne inneholde bestemmelser om rentegodtgjørelse.

Merking og oppmåling av de nye eiendomsgrensene skjer som regel etter at anleggsarbeidet er ferdig. Det er fylkeskommunen som rekvirerer og bekoster oppmålingen. 

Når fylkeskommunen må erverve boliger på grunn av et vegprosjekt, kan dette være dramatisk for den som rammes. I det store og hele er det de samme reglene som gjelder for slike erverv som for andre erverv som er omtalt i heftet. Boliginnløsning er likevel såpass spesielt at det fortjener egen omtale. Det er viktig å være klar over følgende:

• Fylkeskommunen kan ikke uten videre bestemme tidspunktet for når du må flytte fra boligen din. Det må først foreligge en godkjent reguleringsplan som viser at huset må rives. Videre må det foreligge en avtale mellom deg og fylkeskommunen, eller et ekspropriasjonsskjønn som inneholder bestemmelser om når fylkeskommunen kan overta eiendommen.
• Det er lurt å være ute i god tid når du skal skaffe deg ny bolig. Når du får beskjed om at huset ditt skal erverves, bør du være ute i god tid og prøve å ordne nytt bosted. Det er lurt å ta kontakt med grunnerverver for å avklare forhold som fraflyttingstidspunkt, størrelsen på erstatningen, tidspunkt for utbetaling o.l. Fylkeskommunen har ingen plikt til å tilby deg ny bolig. 
• Dersom du må flytte fra egen bolig, kan du be om at fylkeskommunen betaler forskudd på erstatningen. Det er vanlig at fylkeskommunen betaler slike forskudd når pengene skal investeres i ny bolig. Vilkårene for å få forskudd må du imidlertid avklare med fylkesvegadministrasjonen.