Fv. 7570 Beisfjordveien

Status og fremdrift

Nordland fylkeskommune jobber per desember 2025 med en søknad som skal sendes til Narvik kommune på nyåret 2026.  

Avhengig av behandling av søknaden kan skredtårnene være operative tidligst vinteren 2026/2027.  

Hvorfor skredtårn? 

Se pressemelding 08.05.2025: Fersk rapport viser god løsning for å sikre Beisfjordveien - Nordland fylkeskommune (nfk.no) 

Satt av midler

Nordland fylkeskommune har satt av 35 millioner kroner til skredtårn langs Beisfjordveien. 

Hvordan fungerer skredtårn? 

• Skredtårn er en stasjonær installasjon montert i kjente løsneområder for snøskred. 
• Tårnene er ladet med eksplosiver eller gass og kan benyttes for å løse ut skred kontrollert på stengt veg.
• Hele systemet er fjernstyrt og brukes når skredfaren øker. 
• Stengetiden er normalt 30 minutter under en aksjon av skredkontroll.
   

Teknologien har vært i bruk i mer enn 20 år i Alpene, Canada og USA. I Norge har skredtårn vært i bruk i ti år. 

Les om erfaringene fra Troms fylkeskommune 

To forskjellige typer skredtårn 

Skredtårn med gass Sophia-Charlotte Hahn, Troms fylkeskommune

Skredtårn med eksplosiver Sophia-Charlotte Hahn, Troms fylkeskommune

Åpent møte desember 2025

Vi hadde et informasjonsmøte på Beisfjord skole onsdag 3. desember.   Der fikk vi høre erfaringer fra Troms fylkeskommune med bruk av skredtårn i snøskredutsatte områder. Det ble også en oppdatering på status for prosjektet skredtårn langs Beisfjordveien. 

Varslings- og stengeanlegg i drift 

På Beisfjordveien fikk vi på plass varslings- og stengeanlegg for skred i 2023. Radar og kamera skal bidra til tryggere ferdsel i det kjente skredområdet.  

Pressemelding 15.11.2023: Beisfjordveien har fått radarvarsling

Radar til bruk ved skredvarsling

Slik fungerer varslings- og stengeanlegget

Radaren er plassert på sørsiden av fjorden og har sikt inn i skredområdet.

Når radaren oppdager at det har løsnet et skred, sender den straks et varsel til trafikklysene på vegen. Vegen blir da automatisk stengt ved hjelp av rødt, blinkende lys.  

Lysene vil varsle trafikantene om at vegen er stengt, og skal dermed hindre at noen kjører inn i et område som kan være forbundet med fare.  Trafikklysene er lik de vi kan se foran tunneler.    

Det er også satt opp informasjonstavler et par kilometer fra begge stengepunktene.
 

Buffersone med ekstra oppmerksomhet 

I skredområdet er det definert en sikkerhetssone et stykke opp fra vegen. De aller fleste skredene i dette området vil stanse før de kommer ned til sikkerhetssonen. I disse tilfellene vil vegen åpnes automatisk etter om lag 30 sekunder.

Det vil nok være slik at mange møter rødt lys og tror at de vil få øye på et skred. I stedet slukker lyset etter kort tid. Slik vil det være, fordi de fleste skredene er små og stopper på god avstand. Men dette kan ikke trafikanten vurdere selv, så rødt lys betyr stengt, og er der for din sikkerhet. Når lyset er slukket, kan du kjøre videre.    

Vegtrafikksentralen sjekker 

Hvis skredet derimot har gått inn i sikkerhetssonen, og altså er nærmere vegen, vil vegen holdes stengt fram til Vegtrafikksentralen (VTS) har sjekket nærmere.  Dette gjøres ved hjelp av kameraer som monteres med sikt mot vegen. VTS kan åpne vegen hvis det er klart, eller ved behov varsle nødetater, og eventuelt skredvakt hvis de ønsker ytterligere vurderinger. 

Før radaren ble installert har det vært en innkjøringsperiode for å kalibrere, teste og knytte anlegget opp mot Vegtrafikksentralen. Våre geologer får nå informasjon fra radaren og bruker denne sammen med annen informasjon til å vurdere skredfaren. 

Andre skredvarslingsanlegg

Teknologien har vært i bruk siden 2016 på åtte–ti andre steder i landet, så langt.  I Nordland er det et tilsvarende anlegg på fv. 7438 Sandhornøyveien i Gildeskål og fv. 7420 Bjærangsfjorden i Meløy. ​

​