OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Ukjent tunanlegg fra jernalderen er oppdaget i Øksnes!

Nordland fylkeskommune har gjort funn av et hittil ukjent, ringformet tunanlegg i Øksnes kommune. Tunanlegg er en sjelden kulturminnetype, og de finnes fra perioden mellom ca år 200 – 900 etter vår tidsregning (eldre og yngre jernalder). Derfor er dette et helt spesielt arkeologisk funn.

Tunanlegget er synlig på markoverflaten, i form av store, menneskeskapte voller og groper. Vollene er restene etter jernalderhus, såkalte tufter, som ligger i ringformet/hesteskoformet formasjon rundt en felles åpen plass eller et tun. Det er dette som har gitt kulturminnetypen navnet «ringformet tunanlegg» eller «ringtun».  Tunanlegget i Øksnes er det første som er funnet på Langøya, og det er observert mellom 6-8 tufter og anslagsvis 20 groper på lokaliteten. Det nærmeste kjente tunanlegget ligger på Åse i Andøy.

Figur 1: Illustrasjon av et ringformet tunanlegg i jernalderen. Illustrasjon: Tor Kvarv.

Det er flere teorier om hvilken funksjon slike tunanlegg har hatt i jernaldersamfunnet, men den rådende teorien er at tunanleggene var et møtested for likemenn, som folkeforsamlingsplass eller tingsted. Her møttes jernaldermenneskene når helt spesielle hendelser skulle skje. Beliggenheten til tunanleggene, på nøytral grunn et lite stykke unna de store jernaldergårdene, kan være med på å understøtte denne teorien. Anleggende ble først tatt i bruk rundt 200 etter kristus, og var i periodevis bruk gjennom jernalderen. Dateringer fra andre tunanlegg viser at bruken avtok i vikingtiden. Dette tolkes ofte i sammenheng med starten på rikssamlingen av Norge på 800-tallet.

 

Funnet ble gjort av arkeolog Stine Grøvdal Melsæther, i forbindelse med forarbeid til et større, arkeologisk registreringsprosjekt i Vesterålen. Ved å studere den nasjonale høydemodellen i området, ble hun oppmerksom på vollene og gropene som skilte seg ut fra den naturlige overflaten i terrenget.

 

Den nasjonale høydemodellen er basert på LIDAR-scanninger av hele landet. Scanningene brukes til å modellere markoverflaten, og arbeidet med å scanne hele Norge begynte tilbake i 2016. LIDAR har raskt utviklet seg til å bli et viktig verktøy for arkeologene. I Nordland var det frem til i 2019 kjent 10 ringformete tunanlegg, og disse hadde vært kjent i lang tid.  I 2019 fant arkeolog Trine Johnson et tunanlegg i Bindal kommune, nettopp ved hjelp av LIDAR-data. Nå 5 år etter, har vi altså funnet et tunanlegg til – denne gangen i nordlige del av fylket.

 

Det planlegges ny 132 kV linje i kommunene Andøy, Sortland, Øksnes, Hadsel og Bø, og de arkeologiske registreringene som gjennomføres i år er en del av forberedelsene til denne saken. Tunanlegget er ikke i konflikt med krafttraseen.

Over: Kartutklipp fra kulturminnedatabasen med LIDAR som kartlagsbakgrunn. Under: Tilsvarende kartutklipp som viser lokalitetsavgrensingen og enkeltminnene som er lagt inn på lokaliteten.