Bakgrunn:
Nordland fylkeskommune sendte i september 2024 ut en spørreundersøkelse (forms) til Nordlands 41 kommuner. Hensikten med undersøkelsen var å evaluere bruk og nytteverdien av Kilder til livskvalitet - regional folkehelseplan Nordland 2018 - 2025 i forbindelse med utarbeiding av nye regionale planer i fylket.
Invitasjon til å svare på undersøkelsen ble sendt til kommunenes postmottak 12.09.24. I tillegg ble det sendt en purring og oppfordring om å svare på undersøkelsen til personer som er oppgitt som folkehelsekontakter for kommunene 25.09.24.
Utvalg:
Resultatene ble hentet ut 03.10.24, da hadde totalt 13 personer svart på undersøkelsen. Alle disse var ansatt i kommuner. 62 % av de som svarte hadde vært ansatt i kommunen i mer enn 5 år, 15 % i 3-5 år og 23 % i 1-3 år.
Metode:
Spørreundersøkelse i forms. Spørsmålene varierte mellom ja/nei/vet ikke, i hvilken grad det er kjennskap til eller bruk av planen (svaralternativer: ikke i det hele tatt, i liten grad, verken eller, i noen grad, svært godt/mye). I tillegg var det 6 spørsmål hvor respondentene kunne gi tekstsvar på hvordan plan og handlingsprogram har blitt brukt, hva planen har betydd for folkehelsearbeidet i organisasjonen, hva som har vært mest nyttig med planen, hva som har vært mest utfordrende med planen og evt. andre tanker eller innspill knyttet til planen.
Resultater:
12 av 13 respondenter oppga at kommunen har partnerskapsavtale med Nordland fylkeskommune. 1 svarte «vet ikke».
Kjennskap til regional folkehelseplan
Alle som svarte kjente til Kilder til livskvalitet – regional folkehelseplan 2018-2025. Hvor godt respondentene kjenner til planen varierte fra «i liten grad» til «svært godt». Aller flest (77 %) svarte at de kjenner til planen «i noen grad» «eller svært godt».
Ikke i det hele tatt 0
i liten grad 2 (oransje farge i diagram)
verken eller 1 (grønn farge i diagram)
i noen grad 8 (rød farge i diagram)
Svært godt 2 (lilla farge i diagram)
Figur 1: Kakediagram som viser kjennskap til regional folkehelseplan
Bruk av regional folkehelseplan
62 % av respondentene oppgir at de «i noen grad» har brukt regional folkehelseplan i egen organisasjon, mens 31 % oppgir at de «i liten grad» har brukt den. 8 % har svart «verken eller».
46 % svarer at planen oppleves som nyttig, mens 15 % mener planen ikke er nyttig. 38 % er usikre på om planen er nyttig.
Regional folkehelseplan blir brukt i kommunene i følgende sammenhenger:
- Som styringsdokument.
- Som kunnskapsgrunnlag eller grunnlag for kommunalt planverk, og i utarbeidelse av relevante planer.
Eksempelvis oppvekstplan og forebyggende plan.
- Som kilde til kunnskap og inspirasjon i eget arbeid.
- I kommunens forebyggende arbeid.
- I utarbeidelse av folkehelseoversikten.
- I utarbeidelse av egen handlingsplan for kommunen.
- I utarbeidelse av lokale planer og prosjekter.
- Ved søknad på tilskudd.
Regional folkehelseplan blir ikke brukt i kommunene fordi:
- Kommunen mangler ressurser.
- Kommunen har stor arbeidsmengde og mye ulikt å sette seg inn i.
- Respondenten ikke har vært opplyst om regionale planer før nylig, men mulig andre i kommunen har brukt den.
Regional folkehelseplan kunne blitt mer brukt hvis:
- Kommunene/folkehelsekoordinatorene involveres i større grad i forhold til de oppgavene der kommunene er ansvarliggjort i handlingsprogrammet.
Det pekes også på at satsingsområdene i handlingsplanen påvirker kommunens arbeid og satsingsområder, selv om kommunene er mest opptatt av egne planverk.
Handlingsprogram
77 % av respondentene sier at de kjenner til fylkeskommunens årlige handlingsprogram for regional folkehelseplan.
Handlingsprogrammet har blitt brukt i kommunene:
- I arbeid med kommunalt planverk.
- I utarbeidelse av ulike tiltak innenfor forebyggende arbeid.
- Som kunnskapsgrunnlag.
Der handlingsprogrammet blir lite eller ikke brukt begrunnes dette i at kommunen mangler ressurser eller fordi de ikke kjenner til handlingsprogrammet.
En respondent oppgir at handlingsprogrammet ikke blir brukt konkret i organisasjonen, men at handlingsprogrammet sier noe om fylkeskommunens satsingsområder og at kommunen i stor grad møter disse satsingsområdene gjennom praktisk handling og i samarbeid med fylkeskommunen.
Betydning for folkehelsearbeidet i kommunen
Regional folkehelseplan brukes eller brukes ikke i følgende sammenhenger:
- Regional folkehelseplan legger grunnlag for folkehelsearbeidet for arbeidet sammen med andre regionale og statlige føringer.
- Planen er viktig del av folkehelsearbeidet i Nordland, men for egen kommune er det likevel de lokale folkehelseutfordringene som blir viktigst. Oftest er disse sammenfallende.
- Planen setter fokus for arbeidet, områder og tema.
- Kommunen har ofte fokus på de samme tingene som fylkeskommunen har fokus på, også i folkehelsearbeidet.
- Kommunene blir påvirket av hvilke konferanser det inviteres til, hvilke tilskuddsordninger som finnes og hvilke kampanjer fylkeskommunen prioriterer.
- Planen bidrar til bevisstgjøring om hvilke hovedutfordringer som hele fylket står ovenfor. Det er viktig å forstå at vi alle har noenlunde samme utfordringer og at kommunene må dra i samme retning. Vi trenger å jobbe mot samme mål for å lykkes.
- Planen har hatt betydning for retningen og grunnlaget for det lokale folkehelsearbeidet, og har vært brukt i sammenheng med både prosjektarbeid, planarbeid og i arbeid med oversiktsdokumentet.
- Regional folkehelseplan er ikke brukt i stor nok grad. Kunne hatt den med i planleggingen av oversiktsarbeidet, men det ble ikke tenkt på som en mulighet.
Følgende har vært mest nyttig med den regionale folkehelseplanen for kommunene:
- Oversikter og strategier for regionale utfordringer.
- Regionale utfordringer og lokale utfordringer stemmer godt overens. Den regionale planen er derfor til hjelp i det lokale arbeidet.
- Det er viktig at det jobbes regionalt med folkehelseutfordringer. På denne måten får kommunene god drahjelp, inspirasjon, kunnskap, erfaringsutveksling m.m. i eget folkehelsearbeid.
- Samarbeid med andre.
- Den har vært nyttig for å vite at vi er på riktig vei, og jobber med det som vi bør jobbe med. Viktig å få hjelp til å se helhet og ikke drukne i tilfeldige tiltak og satsinger.
- Lett tilgjengelig informasjon, som er strukturert på en måte at det både er oversiktlig og lettfattelig. Punktoppsummeringen av strategier og mål, som tydeliggjør satsingsområdene fra fylket.
Følgende har vært utfordrende med den regionale folkehelseplanen for kommunene:
- Litt langt unna kommunevirkeligheta, selv om intensjonen er bra.
- Å ha tid til å få tak i ressurser og økonomi i egen organisasjon.
- Mange fylkeskommunale planer, strategier og satsinger – det er mye å holde styr på.
- Fine ord på papir, men vanskelig å kommunisere ut til ansatte og innbyggere. Samarbeid med fylket om Det gode liv (kommunikasjonsverktøyet) er nyttig, men det er ikke enkelt å få til dette arbeidet godt nok. Behov for mer tilgjengelige verktøy og nok ressurser.
- Å gjøre den regionale folkehelseplanen til en plan som er kjent og brukt i hele organisasjonen og ikke bare hos de som jobber med folkehelse.
- Kjennskap til planen.
Det pekes på viktigheten av å presentere planen og handlingsprogrammet godt, og at det gjøres kjent for kommunene. For folkehelseplanen har dette vært gjort enkelte år, men ikke alle. Videre er det viktig å vise god sammenheng mellom pålagte oppgaver (hva som forventes av kommunene), inspirasjon til hvordan det skal løses og synliggjøring av mål- handling. Det kommer også fram et forslag om at fylket kan bruke planen mer aktivt når de inviterer kommunene til samlinger, fagdager, etc.
Når det gjelder virkemidler pekes det på at kravene til oppfølging av tildelte midler bør senkes.
Oppsummering:
Kilder til livskvalitet - regional folkehelseplan Nordland 2018-2025 fremheves som et viktig verktøy i å se helhet og sammenhenger, og til å gi retning for folkehelsearbeidet i kommunene.
Planen og det årlige handlingsprogrammet er generelt kjent i kommunene og brukes inn i kommunenes eget arbeid, for eksempel som kunnskapsgrunnlag, i utarbeidelse av planer og tiltak.
Det gis tilbakemelding at det ligger et stort potensial i å formidle og bruke planen og handlingsprogrammet mer aktivt. For eksempel i forbindelse med konferanser, tilskuddsordninger og veiledning. Potensialet i å gjøre planen mer kjent kan bidra til å hjelpe kommunene i eget arbeid og å arbeide mot felles mål i Nordland.