Fylkesråd i Nordland, Aina Nilsen.
Anna Brandal
Kommunestyrerepresentant for Senterpartiet i Gildeskål, Helge D. Akerhaugen, stilte spørsmålet om flere saker bør behandles for lukkede dører.
Det er definitivt behov for å reise spørsmål om offentlighetsloven bør tas opp til revisjon. Formålet med lova er å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig. Dette er et helt grunnleggende prinsipp for demokratiet vi lever i. Åpenhet i demokratiet slik vi kjenner det i vår nordiske modell, er svært viktig. Men demokratiet vårt trues nå på andre måter, og det kan være at tiden er moden for å revurdere noen av åpenhetsprinsippene – nettopp for å sikre demokratiet vårt.
Skal eksempelvis personer fra land som vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, ha samme tilgang til informasjon som media og norske statsborgere? Eller kan man se for seg å gradere tilgangen på informasjon, alt etter hvem som ber om den? Vi vil jo gjerne praktisere meroffentlighet, og sørge for innbyggernes og medias rett til å se oss i kortene. Men for enhver pris?
Det er et lite varsku, at stadig flere ønsker innsyn i vår forvaltning. Nordland fylkeskommune bruker flere årsverk på å svare ut forespørsler om innsyn. Nylig fikk vi en forespørsel fra en anonym kilde som ønsket innsyn i over 220 arkivsaker. Nesten alle sakene handlet om kritisk infrastruktur - hvor strømkabler og fiberkabler er plassert, forhold under vann, osv. Hver for seg kan de fleste sakene virke harmløse å dele. Men landets sikkerhetsmyndigheter advarer om at fiendtlige stater jobber aktivt med å sette sammen informasjon. Det gjelder også informasjon hentet fra Nordland fylkeskommune.
Vi vet det ikke sikkert, men det kan virke som det benyttes kunstig intelligens til å generere innsynsforespørsler for å sanke kritisk informasjon. I en tid der offentlig forvaltning ønsker å redusere kostnader, kan altså de som står bak denne innhentingen ved hjelp av KI, med offentlighetsloven som alibi, systematisk belaste offentlige etater med forespørsler om innsyn?
Når man erfarer at anonyme ber om innsyn i et høyt antall saker som omhandler kritisk infrastruktur, må det være lov å spørre om man bør revurdere retten til anonymitet i slike innsynskrav.
Vi har god dialog med politiet, også om henvendelser vi oppfatter som informasjonsinnhenting med mer fiendtlige hensikter. Men dette arbeidet krever ressurser både hos oss og hos politiet. Blant annet derfor er det mulig at offentlighetsloven i større grad bør tilpasses det nye trusselbildet.
I totalberedskapsmeldinga slår Regjeringa fast at sivilsamfunnet skal være forberedt på krise og krig. I Nordland politidistrikts åpne trusselvurdering står bl.a. følgende: «I løpet av de siste to årene har Nordland sett en overgang fra diskret innhenting av informasjon til mer synlige og forstyrrende handlinger. Disse handlingene ser ut til å ha som hensikt å skape usikkerhet, utføre skade, teste sikkerhetstiltak eller beredskap, samt kartlegge potensielle sårbarheter.»
I vårt høringsinnspill til den nasjonale meldinga om totalberedskap, viser vi til at vi trenger økonomisk handlingsrom for å kunne prioritere beredskap. Nordland fylkeskommune legger til grunn at Stortinget følger opp meldinga med å styrke det økonomiske handlingsrommet. Vi må settes i stand til å ivareta ansvaret innen samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er særdeles viktig – også for å ivareta nasjonal sikkerhet.
Nord-Norge er i en særstilling, med mange små kommuner med begrenset økonomi. Samtidig er vi i en geopolitisk svært utsatt posisjon, med avgjørende betydning for den nasjonale oppbyggingen av sikkerhet i en urolig verden.
Ytringsfrihet og rett på innsyn i offentlige dokumenter og saksbehandling er viktige faktorer i vårt fantastiske demokrati. Og det har i mange år vært en selvfølge at vi skal behandle innsynsforespørsler med en åpen tilnærming. Også begrunnet med Nordland fylkeskommunes verdier – åpenhet, tillit og lojalitet.
2025 blir et år der verdiene våre vil bli utfordret. Jeg håper innbyggerne i Nordland har tillit til at Nordland fylkeskommune vil ivareta åpenheten på en god måte, samtidig som vi også rigger oss for å stå imot trusler fra dem som ikke vil oss vel.