Mange barn og unge mangler modenheten til å håndtere utfordringer knyttet til fellesskap på en sunn måte. Dette igjen kan gå utover noen barn og unge som står på «utsiden». Det er her vi voksne må «stå opp» og veilede på en sunn måte. Dette skal jeg komme tilbake til.
Når barn og unge opplever en frykt for å «falle» utenfor fellesskapet, kan dette utløses av mange ulike grunner. Noen har opplevd utenforskap tidligere, andre ser at venner eller klassekamerater opplever det.
Barn navigerer sosiale situasjoner på forskjellige måter, og deres tilnærminger kan variere betydelig. Noen barn søker nye venner eller grupper hvor de føler seg mer akseptert, noe som kan være positivt. Enkelte barn finner en nær venn og skaper et eksklusivt forhold der det er "bare vi to". Dette kan gi dem en følelse av trygghet, men samtidig kan det ekskludere andre barn fra fellesskapet.
Andre barn prøver å gjøre seg synlige ved å bli klassens klovn, den tøffe eller den kuleste i klassen. Denne strategien kan hjelpe dem med å sikre seg en plass og respekt i gruppen. På den motsatte enden av spekteret trekker noen barn seg tilbake, blir stille og forsøker å unngå oppmerksomhet. Dette kan føre til at de vegrer seg for å gå på skolen og delta i sosiale aktiviteter.
Det finnes også barn som forsøker å sikre sin plass ved å dytte andre ut av fellesskapet, noe som kan være starten på mobbing og ekskludering. Hver av disse strategiene har sine egne fordeler og ulemper, og det er viktig å forstå dem for å kunne støtte barn i deres sosiale utvikling.
Risikoen ved utenforskap
Frykten for å «falle» utenfor og det sterke behovet for å tilhøre et fellesskap er så kraftig at noen barn og unge vil gå med på nesten hva som helst for å unngå utenforskap. Derfor kan de ende opp i grupper som driver med normbrytende atferd, som mobbing, rus, eller kriminalitet. Det er bedre å tilhøre et problematisk fellesskap enn å stå alene. Utenforskap er et av de største utfordringene i samfunnet i dag.
Det Sosiale Hierarkiet
I en klasse på 20 elever burde prinsippet være at alle har like stor plass, lik verdi og lik mulighet. Men ofte er kulturen slik at noen får større plass, mens andre får mindre plass. Dette skaper et hierarki hvor noen har høy sosial status og andre ikke. Sosiale hierarkier kan føre til negativ indre justis, hvor normene tøyes og språket blir hardere. Eksempelvis kan "Per er en jævla homo" være en akseptert spøk mellom venner med høy status, men når samme utsagn rettes mot «Pål» med lavere status, blir det mobbeadferd. Pål tvinges til å delta og har ikke lov til å si ifra.
Denne dynamikken kan også ses fysisk. Mens det kan være greit å dulte hverandre i leken, kan Pål bli skubbet så han faller. Når konfrontert, forsvarer de seg med "det er bare sånn vi er, alle gjør det", men vi vet at «Pål» er spesielt utsatt. Hvis foreldre også bagatelliserer situasjonen med "det er bare litt røft", forsterkes problemet. Skylden legges på «Pål» for ikke å forstå eller tåle det.
For å motvirke denne tendensen må læreren/treneren/foresatte ta ansvar for å bestemme rammene og sørge for at alle inkluderes. Voksne må være tydelig på hvem som skal sitte sammen, hvem som skal være på lag, og hvordan aktiviteter skal gjennomføres. Dette bidrar til å skape et større fellesskap hvor flere kan vise seg som gode venner og samarbeidspartnere.
Når vi snakker om å bygge et trygt og godt fellesskap, er det det formelle fellesskapet som er vår hovedarena. Det uformelle fellesskapet, som ofte formes spontant og uten struktur, er mindre viktig for den langsiktige utviklingen av inkluderende miljøer. Målet må være å skape et stort "vi", der alle føler seg som en del av gruppen.
Fellesskapet er utrolig viktig for barn og unge, spesielt i sommerferien. Når skolen tar pause, oppstår ofte det spontane uformelle felleskapet uten rammer, struktur og trygghet. Voksnes betydning i sommerferien har alt å si for å skape trygge og gode fellesskap. Ved å legge til rette for samvær og engasjement, kan voksne bidra til å forhindre ensomhet og gi barna støtte i en periode hvor rutiner er annerledes. Sommeren kan dermed bli en tid for vekst og positive opplevelser, som styrker barnas mentale og emosjonelle helse.
Her er noen sommertips for å inkludere alle barn og skape et trygt og inkluderende fellesskap:
1. Planlegg inkluderende aktiviteter: Velg aktiviteter som er tilgjengelige for alle, uansett ferdighetsnivå eller interesser. Gruppespill, utendørs eventyr og kreative verksteder er gode alternativer.
2. Vær en rollemodell: Vis inkluderende oppførsel ved å invitere alle barn til å delta og oppmuntre til samarbeid og vennskap.
3. Organiser gruppeaktiviteter: Arranger gruppeaktiviteter som skattejakt, naturvandringer eller sportsdager for å fremme samhold og samarbeid blant barna.
4. Involver foreldrene: Oppfordre foreldrene til å engasjere seg og bidra til aktiviteter. Dette styrker fellesskapet og sikrer at alle barn får muligheten til å delta.
5. Oppmuntre til vennskap: Hjelp barna med å finne felles interesser og bygge vennskap ved å tilrettelegge for lek og samtaler i mindre grupper.
6. Gi positiv tilbakemelding: Ros barna for inkludering og vennlig oppførsel, og oppmuntre dem til å fortsette med å være åpne og inkluderende.
Vær den trygge voksne i gata, engasjer deg i lek og moro og ikke minst, sørg for at alle blir med. God sommer!