Fylkesråd Lise Henriette Rånes (H)
Thor-Wiggo Skille
Den offentlige tannhelsetjenesten har ansvar for å gi tannbehandling til om lag 92.000 pasienter i Nordland. Vi har 42 ordinære tannklinikker spredt rundt i fylket. Av disse er 17 av klinikkene i dag helt eller delvis bemannet med tannhelsepersonell som reiser ut til klinikkene for å levere dette offentlige tilbudet. Noen av disse har åpent 20 dager i løpet av et helt år, andre har åpent noen dager hver uke. Felles for disse klinikkene er at vi ikke klarer å rekruttere fagfolk til å bemanne disse fast.
10 % av stillingene i tannhelsetjenesten i Nordland står i dag ledig. Dette er ikke unikt for Nordland, men også en utfordring nasjonalt. Det utdannes for få, og de små klinikkene i de minste kommunene kommer dårligst ut. Unge nyutdannede søker seg til større fagmiljøer. Fordi større miljøer gir faglig trygghet og gode utviklingsmuligheter.
Den offentlige tannhelsetjenesten har i dag de mest komplekse pasientgruppene. Det være seg barn og unge med ulike behov, grupper innen psykisk helse, og eldre som i langt større grad beholder egne tenner livet ut. Vi erfarer at større fagmiljø tilbyr en større bredde i faglig kompetanse, enn hva et mindre fagmiljø klare å gi. Vi ser den sammen trenden i det private markedet, store tannlegekjeder etablerer seg, og de små private tannklinikkene blir færre.
Når vi har offentlige tannklinikker som holder mer stengt enn åpent, må vi tørre å diskutere om vi bruker ressursene våre best mulig. Som ansvarlig for den offentlige tannhelsetjenesten i Nordland, er jeg opptatt av at vi må få mest mulig tannbehandling for hver krone vi bruker. Det vil få konsekvenser hvis vi skal spre de knappe ressursene våre tynt utover. Dette er ikke bærekraftig over tid, og det må vi tørre å snakke høyt om.
I Nordland gir det konsekvenser når tannhelsepersonell må reise lange avstander for å opprettholde et tilbud. I dag benyttes verdifull arbeidstid i bil, på ferge eller i hurtigbåt. Rundt 15 000 pasienter har forsinkelse på sin tannbehandling, og over 9000 pasienter er forsinket med mer enn tre måneder. Dette er en situasjon som ikke kan fortsette og tvinger frem tøffe prioriteringer.
Ved noen klinikker reiser personell fra nærmeste tannklinikk regelmessig ut for å betjene en mindre klinikk. Andre steder betjenes en mindre klinikk av personell som har sitt arbeidssted langt unna. I snitt går det med nær 3000 timer i året til reise. Dette utgjør om lag to årsverk og er timer som kunne vært brukt på tannbehandling. Jeg blir neppe populær når jeg peker på at dette ikke er riktig bruk av ressursene i den offentlige tannhelsetjenesten, spesielt når vi står i en situasjon hvor kapasiteten ikke strekker til.
Å avvikle tannklinikker vil få konsekvenser for de som berøres, det må vi bare erkjenne først som sist. Det er vondt å formidle og realiteten er at den enkelte i større grad må planlegge besøket til tannlegen og ta belastningen som reisen vil medføre. De fleste av oss besøker tannlegen en gang i året. Et besøk hos tannlegen må fremover gjennomføres samtidig som man har andre gjøremål, for å minimere ulempen. Spørsmålet jeg stiller er i hvor stor grad skal det offentlige tilrettelegge for at tannhelsetilbudet skal være så nært som mulig, selv når ressursene er knappe. Selv om mange helst skulle ønske at alle velferdstjenester var i umiddelbar nærhet, må vi ta inn over oss at utviklingen dessverre går motsatt vei. I fremtiden må innbyggerne selv ta større ansvar for å oppsøke de tjenestetilbudene de har behov for. Det gjelder også innen den offentlige tannhelsetjenesten.
Ved spørsmål ta kontakt med:
Lise Henriette Rånes (H), fylkesråd for utbygging og eiendom
Mob +47 958 85 794
Epost: lisran@nfk.no