- Vi er bekymret for at forslag til endringer i ny opplæringslov vil ha uønskede konsekvenser for hvordan opplæringskontorene skal kunne utøve sitt arbeid. Vi ber derfor at våre innspill tas inn i den endelige behandlingen av opplæringsloven, sier gruppeleder for Senterpartiet i Nordland fylkesting Karl-Hans Rønning,
Part i lærekontrakten
- Det er essensielt for oppfølgingen av lærlinger og lærekandidater at opplæringskontorene fortsatt er part i lærekontrakten. Opplæringskontorene trenger ikke være registrert som lærebedrift, men vi ber om at opplæringskontor reguleres i lov som en juridisk enhet som skal være part i lærekontrakten. Det må beskrives i loven hva godkjent opplæringskontor, godkjent lærebedrift og medlemsbedrift i et opplæringskontor skal være.
Merutgift til fylkeskommunene
Forslagene til ny opplæringslov innebærer at pengestrømmen snus. Det foreslås at opplæringskontorene ikke lenger skal motta lærlingtilskuddet, men at bedrifter skal kunne kjøpe tjenester hos opplæringskontorene. -For Nordland vil en avskilting av opplæringskontorene bety en betydelig merutgift for fylkeskommunen grunnet ekstra lønnskostnader til ansatte som må utføre jobben som i dag gjøres av opplæringskontorene. Med dagens ordning dekkes utgiftene av medlemsbedriftene.
Må beholde dagens ordning
- Vi mener dagens ordning må beholdes, fordi det gir opplæringskontorene anledning til å arbeide på en måte som ivaretar den enkelte lærling og lærekandidat, lærebedriften og samfunnet for øvrig på best mulig måte. Som part i kontraktene kan opplæringskontorene kontakte ulike instanser, blant annet PPT. Det sikrer også at opplæringskontorene kan arbeide i fylkeskommunenes plattform, Vigo Bedrift. I sum vil begge endringer være kritisk for fag- og yrkesopplæringssystemet slik det fungerer i dag, oppsummerer Rønning.
Lang historie
- Staten tok i sin tid grep for å få etablert flere opplæringskontorer med bedriftene som eiere, med bakgrunn i at lærlingeordningen ikke fungerte slik man ønsket. Opplæringskontorene fikk et særlig ansvar i fag- og yrkesopplæringssystemet, og de fikk gjennom dette nødvendig selvstendighet opp mot fylkeskommuner og medlemsbedrifter. Lokal tilhørighet av kontorene har også vært avgjørende for veksten som fulgte.
- Det er nå 327 opplæringskontorer i Norge, nesten 50 000 lærlinger og 24 000 lærebedrifter. Forskere fra Universitetet i Bergen peker i sitt arbeid på at opplæringskontorene er et helt nødvendig mellomledd som knytter bedriftene til det offentlige utdanningssystemet, og at opplæringskontorene representerer en av de særlige styrkene til det norske systemet, avslutter Rønning.
Fylkestinget vil stemme over uttalelsene onsdag ettermiddag