Vegard Lind-Jæger og Christian Torset i Nordland SV.
Trond-Erlend Willassen
Forslaget innebærer nedleggelse og sentralisering av døgnbehandling i Tana, Storslett, Storsteinnes, Mosjøen, Silsand og Vesterålen, samt nedleggelse av 6 senger for tverrfaglig spesialisert behandling i Alta dersom det går gjennom. Dette er ikke akseptabelt, mener fylkestinget i Nordland.
– Vi vet at det er høyere terskel for å oppsøke og ta imot hjelp ved psykisk sykdom og rus enn ved andre tilstander. Å flytte hjelpen enda lengre bort fra der folk bor virker som en svært dårlig idé, sier Lind-Jæger.
Felles front i fylkestinget
SV fikk i dag flertall for en uttalelse som ytrer sterk bekymring for tilbudet til denne pasientgruppen. Fylkestinget, med SV i spissen, mener forslaget både er dårlig og direkte i strid med Hurdalsplattformen. Politikerne i fylkestinget kan heller ikke se at dette vil bidra til rekruttering.
– Det er vanskelig å se hvordan dette skal hjelpe med å øke rekrutteringen ved de større sentra for psykisk helse og rus som i Tromsø og Bodø. Nedleggelsene vil dessuten øke belastningen på allerede pressede legevakter og andre kommunale tjenester, mener Lind-Jæger. Han poengterer at det ikke er en reell innsparing å flytte ansvar og kostnader over på kommunene.
Tar for lite ansvar for psykiatrien
SV mener det utelukkende er positivt at sykehusstrukturen i Nord-Norge virker å være fredet, men mener regjeringen tar altfor lite ansvar for psykiatrien i Nord.
– Det er ikke like lett å stå frem med historier om psykisk sykdom og rus som ved hjerteinfarkt og traumatiske fødsler. Vi får ikke de «gode» eksemplene frem i offentligheten, og dermed får vi heller ikke den samme offentlige debatten som ved nedleggelser av somatiske sykehus, sier gruppeleder for SV i fylkestinget, Christian Torset. Han frykter dette gjør det enklere å gjøre kutt i psykiatrien, for de blir mindre synlige.
Helse Nord og regjeringsplattformen
SV viser også til atdet virker som at Helse Nords administrasjon ikke opplever at Hurdalsplattformen angår dem.
– Hurdalsplattformen sier helt konkret at regjeringen vil hindre nedbygging av sengeplasser og satse på distriktspsykiatriske sentre. Forslaget fra Helse Nord som er det eneste som ligger på bordet per i dag, tilsier at det motsatte kan komme til å skje i Nord-Norge. Det kan vi ikke akseptere, sier Torset.
Under følger uttalelsen som fikk flertall i Nordland fylkesting:
Nei til nedbygging av døgnplasser i psykiatrien
Nordland fylkesting tar sterkt avstand fra forslagene fra Helse Nord om nedleggelse og sentralisering av døgnplasser i psykiatrien.
I styremøtet til Helse Nord 9. januar presenterte administrerende direktør forslag om betydelige endringer av tilbudet innenfor psykisk helsevern i Nord-Norge.
I forslaget ville Helse Nord satse på polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og styrke de spesialiserte funksjonene ved UNN Tromsø. Dette er positivt, men prisen for satsingen er nedleggelse av døgnenhetene for psykisk helse i Tana, Storslett, Storsteinnes, Mosjøen, Silsand og Vesterålen, samt nedleggelse av 6 senger for tverrfaglig spesialisert behandling i Alta.
Sengeplassene er foreslått sentralisert ved de større enhetene. Nordland fylkesting mener dette virker lite gjennomtenkt, da vi vet at blant annet kapasiteten ved UNN Tromsø og Nordlandssykehuset Bodø er sprengt per i dag.
Lokale døgnavdelinger spredt over Nord-Norge er av stor betydning for fleksibilitet i lokal behandling og for å forhindre forverring og akuttpostinnleggelse. I tillegg er døgnpostene vesentlig for å behandle pasienter med ruslidelser, som er av de aller mest sårbare pasientgruppene. Terskelen for å søke hjelp til psykiske helseutfordringer er i utgangspunktet høy. Skulle nedleggelsene bli en realitet ville det medføre enorme nedslagsfelt for de resterende døgnpostene og reiseveien som i beste fall vil bli svært belastende for pasientene og pårørende, spesielt til barn og unge. Fravær av pårørende og nærmiljø må anses som en stor belastning for pasientene. Nedleggelsene vil dessuten øke belastningen på allerede pressede prehospitale tjenester. I verste fall vil økt reisevei og lavere tilgjengelighet medføre at pasientene velger bort behandlingen med alt dette medfører av forverring og økt 2 belastning på kommunehelsetjenesten.
Psykisk sykdom er like alvorlig som somatiske tilstander, kan ofte være akutt og stå om liv og helse. Tid og reisevei er avgjørende faktorer og Nordland fylkesting frykter konsekvensene ved forslagene vil bli svært alvorlige. Argumentasjonen til Helse Nord handler om utfordringer med tilgang på kompetanse og behov for økonomisk innsparing. Det er svært lite sannsynlig at kompetansen ved de nevnte døgnpostene vil flytte etter jobben til Bodø og Tromsø, dermed er det vanskelig å forstå hvordan rekrutteringen bedres av dette grepet. Når man tar med den betydelig økte belastningen på kommunehelsetjenesten og de prehospitale tjenestene er det også vanskelig å se den samfunnsøkonomiske gevinsten.
I sykehustalen 16. januar i år snakket helseministeren mye om å satse på og styrke psykisk helsevern. Dette har vært sagt av mange helseministre tidligere, men samtidig som satsinger har vært varslet, har mange i realiteten opplevd en svekkelse av helsetilbudet.
I Hurdalsplattformen sier regjeringen at de vil lage en ny opptrappingsplan for psykisk helse (...) opptrappingen må sikre økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten, hindre nedbygging av sengeplasser og gi en særskilt satsing på barne- og ungdomspsykiatrien og distriktspsykiatriske sentre.
Nordland fylkesting mener at forslagene til Helse Nord står i skarp kontrast til Hurdalsplattformen og regjeringens egen målsetning om å ruste opp innenfor rus og psykiatri. Nordland fylkesting ber helseministeren gripe inn på vegne av innbyggerne som har psykiske helseutfordringer slik hun nylig gjorde for de somatisk syke.