Nordlendinger i hjertet, Håkon Møller og Stian Hiis Bergh.
Thor-Wiggo Skille
Gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne i Nordland fylkesting, Håkon Møller, løfter fram saken om fleksibelt arbeidssted i Nordland fylkeskommune, når han nevner én av mange saker han vil debattere på fylkestinget på Mo i Rana denne uken. Nettopp fordi det sammenfaller med temaet vi er inne på – at han selv er tilflytter til Nordland.
– Jobb hos oss – bo hvor du vil i Nordland. Sortland, Mosjøen eller Narvik kunne sikkert ha godt av nye dyktige fagfolk, framfor at de tilsettes i Bodø, argumenterer Møller.
Et blikk utenfra
Selv kom Håkon Møller til Bodø for ti år siden. Og gikk rett inn i politikken, først i Bodø kommune, så i fylkestinget.
– Tilflytterperspektivet er verdifullt. Jeg har definitivt et annet bilde av landsdelen nå, enn tidligere. Men så tror jeg at min bakgrunn faktisk kan være et pluss. Jeg ser kanskje med et annet blikk på det som skjer i landsdelen, og hva som kan være bra for framtiden.
Arv og røtter
Møller mener man bør bygge på Nordlands identitet som en styrke.
– Kanskje skal man ikke hige så mye etter vekst og utvikling at man glemmer hvem man er. Det er i alle fall viktig å ta vare på arven, og se litt til røttene. Vi skal selvsagt utvikle Nordland, det er ikke det – men det må bygges på de kvalitetene og ressursene vi alltid har hatt, argumenterer Møller.
– Fra salmer til satan
Selv forlot han en musikertilværelse i sør. Fra spagaten mellom teori og praksis innen språkfagene engelsk og spansk som han har utdanning fra, og til arbeid med musikk innen alt fra kirkemusikk til punk.
– Alt fra salmer til satan, ler Møller og var klar for noe annet enn kvelds- og helgejobbing.
– Og så viser det seg at tilværelsen som politiker er tilforlatelig lik den livssituasjonen jeg forlot.
Møller ler litt mer, og poengterer at han både trives og føler seg privilegert som får lov å være folkevalgt på heltid.
– Mye idealisme, og samtidig lystbetont. Altså nokså likt den livsstilen jeg hadde.
Kommet for å bli
Om en måneds tid skal Møller gifte seg – med en Bodø-dame. Til sammen har de fire gutter i husstanden.
– To smågutter springer rundt i Glimt-drakt og snakker bodødialekt. De er oppvokst her nordpå. Jeg har nok kommet for å bli, fastslår Møller.
Felles løsninger
Haldenseren er inne i sin tredje periode som folkevalgt i Nordland, og på sitt femte år i fylkestinget. Og tar stadig overordnede beslutninger til det beste for hele Nordland.
– Lokaliseringsstrider finner du nok over alt. Men Nordland er et fylke med lange avstander – og få folk. Vi kan nødvendigvis ikke ha alle de samme tilbudene overalt. Men jeg vil berømme fylkestinget for at de er flinke til å finne løsninger i lokaliseringsdebatter. Ikke lager de alle slags omkamper i tide og utide heller. Men klart det kan være krevende å finne kompromisser, innrømmer Møller.
Samlet fylkesting
Han er stolt av den felles rollen som hele Nordland fylkesting tar for fylket sitt.
– Vi har jo en felles ombudsrolle – eksempelvis i PCI-saken. Der står vi nokså samlet for nordlendingene. Vi er jo bare høringspart i saker som angår det regionale helseforetaket, og til sist er det jo opp til Helse Nord å ta avgjørelsene. Men det er en kjempestyrke at vi står så samlet i fylkestinget. Da kan de ikke annet enn å lytte til våre innspill, argumenterer Møller.
Alle er velkomne
Føler du deg som nordlending?
– Godt spørsmål – jeg føler jeg er hjemme i nordland. Men jeg føler meg hjemme flere plasser, og det er en god følelse. Men Bodø og Nordland er definitivt der jeg er hjemme nå. Jeg har alltid følt meg velkommen nordpå. Det er en viktig kvalitet – at vi ønsker folk velkommen. Det er viktig for tilflytting og at vi ikke blir oss selv nok. Men det er ingen tvil om hvor min lojalitet ligger – den ligger hos de som har valgt meg inn i fylkestinget avslutter Håkon Møller.
Politikk fra første stund
Bergenseren Stian Hiis Bergh kom til Bodø i 2009, for å studere økonomi på Nord universitet. Også han seilte rett inn i politikken og bystyret allerede etter to år i fylkeshovedstaden. Bak seg hadde han erfaring fra ungdomspolitikk i Bergen.
– Samtidig ble det fylkespolitikk. Først som vararepresentant. Nå er jeg på tredje perioden i Nordland fylkesting, konstaterer Bergh og må akseptere å være blant veteranene, til tross for sin relativt unge alder.
– Nordlendinger er greie
Hvorfor er du fortsatt i Nordland, det er jo lenge siden du var ferdig studert?
– Jeg glemte å flytte hjem, humrer Hiis Bergh.
– Jeg er engasjert i politikken, trives godt, har mange hyggelige folk og gode venner i nær omgangskrets. Nordlendinger er relativt greie folk å ha med å gjøre, understreker den frikjøpte politikeren, som dermed får være med og bygge nordlandssamfunnet for framtiden.
– Litt morsomt med uenighet
Også Bergh må svare for lokaliseringsdebattene. De har det vært noen av gjennom Berghs tre perioder i fylkestinget.
– Ja, det må vel være noe fra gammelt av. Nesten i hver eneste sak det blir snakk om hvor noe skal ligge, så bryter det ut uenigheter. Men det er jo også litt morsomt. I noen saker så ligger det et stort alvor bak - som i sykehusdebatten. Det handler selvsagt om følelsen av trygghet for nordlendingene. Men for de enkelte kommunene handler det også om arbeidsplasser, påpeker Bergh.
Det store bildet
Hiis Bergh mener at fylkespolitikerne har et ekstra ansvar på å legge bort hvor man kommer fra.
– Bor du i Bodø, så må du være litt storebror noen ganger. Alt skal ikke til fylkeshovedstaden, vi må utvikle hele fylket. Da er det fiendebildet som skapes mot Bodø litt uheldig. Det er nesten så man må være litt ekstra forsiktig i å argumentere for Bodø, påpeker Bergh.
Åpent blikk
Han tror det godt kan være en fordel med det litt åpne blikket han som innflytter kommer inn i fylkestingsdebattene med.
– Jeg har jo ingen stedbunden forpliktelse. Er du fra Bergen – så er det Oslo som er problemet. Men det er jo for så vidt likt for Nordland, ler Hiis Bergh, men underbygger refleksjonen med at han kanskje har en litt lettere jobb når fakta skal veies opp mot hverandre, uten å forstyrres av følelser.
– Fylkespolitikk splitter ikke nødvendigvis over partigrensene. Da kan nok regionale skillelinjer være mer splittende, fastslår Bergh.
Økonomiressurs
Bergenseren som har økonomiutdanning, er selvsagt opptatt av de politiske sakene der økonomi er tema.
– Vi skal behandle tertialrapporten. Og en veldig viktig perspektivmelding på økonomi. Jeg synes selvsagt disse temaene er gøy å diskutere, understreker Bergh.
Grønne næringer
Men i tillegg løfter bergenseren fra bysentrale strøk fram landbruksutdanningen på Kleiva i Sortland som en av de viktigste sakene som skal opp på dette fylkestinget.
– Endelig kommer det en sak på hvordan vi skal utvikle Kleiva. Nå får vi utviklet de grønne utdanningene både i nord- og sørfylket, slår Hiis Berg fast.
– Vi må jo ha mat
Og hva gjør en sentrums-bergenser og høyremanne så opptatt av landbruksutdanningene i Nordland.
– Vi må jo ha lokalprodusert mat. Og vi må jo ha folk i hele fylket. Vi må opprettholde fiskeriene, havbruket og landbruket. Disse har stort vekstpotensial rundt i hele fylket. Og er blant annet viktig for å hindre flyttestrømmene mot sentrale strøk, argumenterer Bergh.
Flere bør til nord
Hiis Bergh mener flere større selskaper innen service og tjenesteyting burde hatt satellitt-kontorer her i nord.
– For å lære seg å kjenne hvordan resten av landet fungerer. Det eksempelvis gunstig å legge til rette for turnuser i nord. Eller trainee-ordningene som er viktig for å få folk til å komme hit. Det handler om å formidle ut kunnskap om Nordland. Selv om familien min i Bergen sannsynligvis er nokså lei av å høre alt jeg bare må fortelle herfra, ler Bergh.
Penalet er i Bergen
Er du blitt nordlending i sjel og sinn nå da, etter så mange år i nord?
– Delvis. Men jeg vil nok alltid være bergenser. Når man skal gå i penalet – så gjør man det i Bergen, avslutter Stian Hiis Berg, med en rungende latter.