Fylkesråd Aina Nilsen og Marianne Dobak Kvensjø.
Thor-Wiggo Skille
Fylkesråd for finans og organisasjon, Aina Nilsen (Sp), er oppgitt over manglende prioritering av samferdselstilbud fra nasjonale myndighet, som hun mener ikke forstår utfordringene langs kysten.
– Vi bruker alle møtepunkter opp mot nasjonale politikere for å peke på den enorme kostnadsveksten, særlig innen samferdselssektoren, påpeker fylkesråd Nilsen.
Rapporterer reell kostnadsvekst
I en rapportering til statens vegvesen, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, har fylkesråd Nilsen nå lagt tallenes klare tale på bordet. Fylkesråd Nilsen forventer at kostnadsveksten blir tema når rammeoverføringene til fylkeskommunene skal diskuteres.
– De siste tre årene har vi brukt 421 millioner mer enn staten har kompensert oss for, de neste årene legger vi ytterligere én milliard på bordet. Dette er ei klar politisk prioritering, sier Nilsen.
Én milliard kroner ekstra
Hun eksemplifiserer regnestykket med at brutto driftsbudsjett i 2021, for veg, ferje, hurtigbåt og buss på 2 564 millioner kroner.
– I vårt forslag til budsjett for 2025 er tilsvarende tall 3 567 millioner kroner. Selv om tallene viser at vi satser betydelig på samferdsel, er problemet at vi ikke er kompensert i nærheten av kostnadsøkningen, forklarer Nilsen.
Skyhøy prisstigning
Prisveksten innen veg og samferdsel er langt over forventet prisstigning, og langt utover det som staten kompenserer fylkeskommunen for.
– Årsaken til kostnadsveksten er i hovedsak høye energipriser og redusert tilgang på byggevarer med tilhørende prisvekst, blant annet på grunn av koronapandemien og krigen i Ukraina. Vi har store kostnadsbindinger i allerede inngåtte kontrakter, både innen investering, vedlikehold og drift, forklarer fylkesråd for samferdsel, Marianne Dobak Kvensjø (H).
Bundet i lange kontrakter
Noen av kontraktene, særlig innen buss, båt, ferje og innen vegdrift er lange kontrakter. Den ekstra prisstigningen som kom i 2022 i både nye kontrakter og i løpende kontrakter, gir dermed et akutt behov for å omprioritere i budsjettene.
– Vi er nødt til å justere utgiftene etter inntektene. Jeg forstår at folk reagerer når et tilbud forsvinner. Men jeg kan love at vi gjør alt vi kan opp mot nasjonale myndigheter for å få kompensert den reelle kostnadsveksten, understreker fylkesråd Kvensjø.
Rente under kontroll
Renteelementet utgjør en relativt liten andel i den totale kostnadsindeksen så selv om renteoppgangen har vært stor, gjør den små utslag. Fylkesråd Aina Nilsen sier rentenivået er tatt høyde for når det budsjetteres med låneopptak eller bruk av fond.
– Når vi planlegger med en høyere gjeldsgrad, så er det likevel innenfor de anbefalte marginene, og med høyde for at renten ikke nødvendigvis går særlig ned med det første, avslutter fylkesråd for finans og organisasjon, Aina Nilsen (Sp).