Rødts fylkestingsgruppe består av Synne Høyforsslett Bjørbæk, Per Anton Nesjan og Paula Lorentzen
Thor-Wiggo Skille
Rødts budsjettforslag tar opp den økonomiske utryggheten som har festet seg hos halvparten av befolkningen. Med over 100 000 husstander som må velge mellom strøm og mat, og med voksende matkøer, er situasjonen alarmerende. Rødts alternative budsjett prioriterer tiltak for å redusere forskjellene og sikre tryggheten for alle.
Sosiale tiltak for å bedre hverdagen
–Rødt legger frem et alternativt budsjett for Nordland fylkeskommune 2024-2027 som prioriterer tiltak som kan bidra til å bedre barn og unges levekår og som kutter i regningsbunken til innbyggerne, sier Bjørbæk.
Rødt foreslår blant annet:
- Halvering av bussprisene
- Styrking av det desentraliserte videregående opplæringstilbudet, slik at flere kan bo hjemme mens de fullfører videregående opplæring
- Rulle tilbake kutt i videregående skoler
- Utstyrsstipend
- Støtte til hjemreise for hybelboere
- Støtte til matstasjoner
- Søkbare midler til folkehelse, fritidstilbud og friluftsformål
- Styrking av mobbeombud
- Integrering og kvalifiseringstiltak slik at nye innbyggere får mulighet til å komme seg ut i jobb.
Grepene til Rødt vil være et viktig bidrag for å lette regningsbunken, og kan for enkelte være det som skal til for å få fullført videregående skole og komme i jobb.
Ansvarlig økonomi
Rødt understreker at deres tiltak er gjennomførbare innenfor et ansvarlig budsjett. De siste 7-8 årene har skatteinngangen i gjennomsnitt oversteget det budsjetterte med 80 millioner kroner. Rødt mener derfor det er ansvarlig å øke skatteanslaget med 60 millioner hvert år i økonomiplanperioden for å møte økte behov innen samferdsel, videregående skole, tannhelse, og kultur.
–Offentlige utgifter er ikke noe fylkestinget skal frykte, sier Bjørbæk.
Felleskapets midler
- Vi som politikere har ansvar for å forvalte fellesskapets midler fornuftig, og det er viktig å huske at det er nettopp det det dreier seg om: fellesskapets midler. I en tid hvor behovet for våre tjenester innen samferdsel, videregående skole, tannhelse og kultur øker, må vi ta dette ansvaret. Vi opplever en periode i norsk historie hvor staten trekker seg unna ansvaret for å opprettholde tjenestetilbudet i distriktene og overlater den enkelte til å løse sine behov innenfor egen økonomi. Da den forrige regjeringen strammet grepet om distrikts-Norge, gjennom endringer i overføringsnøklene og demografiske endringer, ble det stadig vanskeligere å tilby de tjenestene innbyggerne fortjener og har krav på. Dette har samtidig bidratt til å presse frem privatisering av tjenester, på bekostning av fellesskapsløsninger og velferdsstaten. Dette har den rødgrønne regjeringen gjort lite eller ingenting for å endre.
Befolkningen i sentrum
Bjørbæk mener at Nordland bør gå i front og vise at økt privat kjøpekraft ikke er redningen for en økonomi med utfordringer.
–Økt andel eldre og mennesker utenfor arbeidslivet er heller ikke årsaken til utfordringene.
–Vi bør protestere mot en politikk der de store pengene går til enorme skatteletter til de rikeste, i stedet for å bygge levedyktige samfunn og skape gode liv for innbyggerne.
– Rødt mener at rettferdighet og fellesskap bør være grunnleggende prinsipper for politikken i Nordland. Vi ser ikke på innbyggerne som en brysom økonomisk belastning, men snarere som det motsatte - det politikken i sin kjerne skal dreie seg om. Gjennom vårt budsjettforslag ønsker vi å støtte og bidra til at befolkningen kan leve gode og fullverdige liv der de ønsker å bo, sier Bjørbæk.