Nordland fylkeskommune vil sikre seriøse aktører når man årlig kjøper varer og tjenester for over fem milliarder kroner. Fylkesdirektør for transport og infrastruktur, Odd Inge Bardal (t.v) og Lars-Jørgen Gunnestad, underdirektør i Skatteetaten.
Thor-Wiggo Skille
Nordland fylkeskommune bruker årlig rundt tre milliarder kroner på anskaffelser og investeringer. Samarbeidsavtalen med Skatteetaten gjelder alle anskaffelser, men vil hovedsakelig være relevant innenfor bygg- og anleggsvirksomhet.
– Samarbeidsavtalen vil gi Nordland fylkeskommune tilgang til skatte- og avgiftsinformasjon om leverandørene som fylkeskommunen kan komme til å inngå kontrakt med. Vi vil altså ha tilgang på informasjon i sanntid. Dette sikrer vår posisjon som en stor og seriøs innkjøper av varer og tjenester, forteller fylkesdirektør for transport og infrastruktur, Odd Inge Bardal.
Skatteetaten vil også kunne gjennomføre kontroller hos utvalgte underleverandører.
Vil utestenge de useriøse
Fremover må leverandører som vil inngå kontrakt med Nordland fylkeskommune signere en fullmakt som gir fylkeskommunen adgang til taushetsbelagte opplysninger om virksomheten hos Skatteetaten.
– Dette gir oss et bedre beslutningsgrunnlag ved valg av leverandører til våre prosjekter. Samarbeidsavtalen vil dermed være et godt verktøy for å utestenge useriøse aktører fra å vinne anbudskonkurranser og oppdrag i det offentlige, sier innkjøpssjef i Nordland fylkeskommune, Hans Jørgen Kibsgaard.
Samfunnssamarbeid
Samarbeidsavtalen mellom Skatteetaten og Nordland fylkeskommune åpner for informasjonsflyt begge veier. Målet er å luke ut useriøse aktører i næringslivet.
Thor-Wiggo Skille
Divisjonsdirektør Odd Woxholt i Skatteetaten er glad for at Nordland fylkeskommune tar et tydelig standpunkt for å begrense useriøse aktører i sine anbudsprosesser og kontraktskjeder.
– Som offentlig innkjøper benytter Nordland fylkeskommune seg av fellesskapets midler for å finansiere lovpålagte tjenestetilbud. Med det fører også et betydelig samfunnsansvar. Skal vi lykkes med å begrense handlingsrommet til useriøse aktører, er vi avhengig av tett samarbeid og tidlig dialog med utbyggere for å sette dem i stand til å ta informerte valg, sier Woxholt.
A-krim deler kunnskap om modus og risiko
En av de som kjenner omfanget og utbredelsen av arbeidslivskriminalitet i Nordland, er leder for a-krimsenteret i Nordland, Kurt Kolvereid Jacobsen. Bare de siste to årene har a-krimsenteret kontrollert 80 virksomheter og rundt 250 arbeidstakere innen bygg og anlegg. Jacobsen er ikke i tvil om at en slik avtale vil være et verdifullt verktøy for fylkeskommunen.
– Det ligger mye penger i det å vinne offentlige anbud – og det er forholdsvis enkelt å fremstå seriøs. Generelt ser vi at byggherrer i mye større grad bør stille krav til at underleverandører følger regelverket og ivaretar sine ansatte. Vi ser at risikoen for arbeidslivskriminalitet øker ved bruk av underleverandører og innleie, forteller Jacobsen.
Skal sikre de seriøse aktørene
F.v. Hans Jørgen Kibsgaard, innkjøpssjef i Nordland fylkeskommune, leder for a-krimsenteret i Nordland, Kurt Kolvereid Jacobsen, fylkesdirektør for transport og infrastruktur, Odd Inge Bardal og Lars-Jørgen Gunnestad, underdirektør i Skatteetaten.
Thor-Wiggo Skille
I 2022 vedtok regjeringen a-kriminformasjonsdelingsforskriften for å styrke delingsadgangen for taushetspliktige opplysninger mellom offentlige etater. I forbindelse med samarbeidsavtalen mellom Nordland fylkeskommune og Skatteetaten, vil også a-krimsenteret i Nordland ta del i oppfølgingen. Det vil gi fylkeskommunen tilgang til enda flere kilder for å identifisere useriøse aktører og dermed ytterligere virkemidler for å redusere handlingsrommet til de useriøse.
– Vi har gode erfaringer med samarbeid med fylkeskommunen fra tidligere, og vi ser frem til å være med på å dele vår kunnskap om modus og risikoer i markedet for å sikre et seriøst arbeidsliv med like konkurransevilkår i Nordland, sier Jacobsen.
Skatteetatens samarbeidsavtaler
Skatteetaten har flere typer samarbeidsavtaler innen bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Etaten har samarbeidsavtaler med store oppdragsgivere, med fylkeskommuner og kommuner, organisasjoner og med andre relevante aktører. Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenters (NTAES) sin situasjonsbeskrivelse fra 2020 viser at Skatteetatens samarbeidsavtaler har god effekt og reduserer risiko for arbeidslivskriminalitet.
Fakta om samarbeidsavtalen
- Leverandører som vil inngå kontrakter med Nordland fylkeskommune, må signere et fullmaktsskjema som gir Nordland fylkeskommune tilgang til taushetsbelagte opplysninger i hele kontraktskjeden.
- Nordland fylkeskommune sender kryptert informasjon til Skatteetaten, som verifiserer at leverandørene er registrert i pliktige registre og at de har overholdt sine skatte- og avgiftsforpliktelser.
- Oppdages avvik, blir leverandøren bedt om å redegjøre for dette. Leverandøren må eventuelt betale utestående restanser hvis de ønsker å legge inn anbud.
- Leverandører som ikke innretter seg, blir gjort kjent med at de kan avvises fra fremtidige oppdrag.
- Målet med samarbeidsavtalene som Skatteetaten inngår med ulike offentlige innkjøpere og private entreprenører er å utveksle opplysninger som bidrar til at store innkjøpere gir kontrakter til underentreprenører som oppfyller sine lovmessige plikter, slik som arbeidsmiljøloven, forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og skatte- og avgiftslovgivningen.
- Skatteetaten har på landsbasis inngått 27 samarbeidsavtaler med store aktører i privat og offentlig sektor.
Fakta om a-krimsenteret i Nordland
- Senteret er lokalisert i Bodø og har siden 2017 jobbet med å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet i Nordland. Dette kan være brudd på arbeidsmiljøloven, svart økonomi, trygdesvindel, ulovlig arbeidskraft og utnyttelse av sårbare arbeidstakere.
- Senteret er et tverretatlig samarbeid mellom Skatteetaten, politiet, Arbeidstilsynet og NAV. Andre offentlige kontrolletater blir koblet på i enkeltsaker ved behov.
- Samarbeidet har et særlig søkelys på bygg- og anleggsbransjen, servering, bilverksted og fiskeri.
- Arbeidslivskriminalitet er ulike former for profittmotivert kriminalitet som begås i et arbeidsmarked. Regjeringen har definert at arbeidslivskriminalitet er handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakerne eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.