Jeg vil med dette takke for invitasjonen til samhandling for endring, og tillater meg samtidig i det følgende å vektlegge «tidlig innsats» som en nødvendig del av arbeidet.
Gjennom arbeidet med helsefremmende barnehager, grunn- og videregående skoler, ønsker Nordland fylkeskommune å legge til rette for at barn og unge skal bli sett, hørt og være klare for læring i skolesituasjonen.
Barnehagelærere og lærere i skolen har en utdanning som gir trening i å undervise. Skal denne undervisningen ha effekt må elevene være læringsklare. Læringsklare elever er ikke en selvfølge; søvn/hvile, fysisk form, kosthold og trygge rammer er noen av faktorene som påvirker elevenes mottakelighet.
Jeg er opptatt av at læreren og andre som jobber med barn og ungdom skal ha verktøyene de behøver for å utføre sin jobb på best mulig måte. Fylkeskommunen bidrar til utviklingen av disse verktøyene i samarbeid med våre partnere; kommunene, Nord Universitet og øvrige aktører i Folkehelsealliansen Nordland.
Et godt eksempel på slikt samarbeid er Vestvågøy kommunes arbeid med felles rutiner for oppfølging av fravær i barnehager, grunnskoler og videregående skole. Rutinene er et produkt av kommunens deltakelse i et læringsnettverk tilknyttet Utenforregnskapet. Utenforregnskapet er et budsjettøkonomisk verktøy som viser verdien av forebyggende tiltak. Prosessen med å definere utfordringer og utarbeide tiltak for disse har foregått i et læringsnettverk drevet i fellesskap av KS og Nordland fylkeskommune.
Godt tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for å lykkes med våre utfordringer. Alle i nordlandssamfunnet kan legge til rette for barn og unges opplevelse av tilhørighet. Gjennom aktiv deltakelse og samarbeid kan vi bidra i arbeidet med å finne gode tiltak, noe resultatene fra prosjektet «Vi bør forebygge, ikke bare reparere» er et eksempel på.
Samarbeidsprosjektet hadde fokus på oppfølging av ungdom i høyrisiko for psykososiale vansker, og sentrale aktører i prosjektet var NAV, Nordlandssykehuset, Bodø kommune og Nordland fylkeskommune. Erfaringene fra prosjektet understreker viktigheten av å ha god kjennskap til andre aktørers fagfelt og virkemidler. Deltakerne vektla spesielt betydningen av gode relasjoner til andre aktører i hjelpeapparatet, en av aktørene beskrev det slik «Vi jobber i hver vår boks til vanlig, nå har vi en ny og felles boks»
Arbeidet i prosjektgruppa har også synliggjort «hull» i oppfølging av ungdom, og har bidratt til å definere målgrupper med behov for større innsats og koordinerte tiltak. Et eksempel på dette er oppfølging av lærlinger. Cirka 9 prosent av lærlingene avbryter årlig lærekontrakten, og NAV rapporterer om flere sykemeldte lærlinger enn tidligere.
Fylkeskommunen og Nordlandssykehuset samarbeider derfor om å utvikle et undervisningsopplegg for videregående skole som skal bidra til å gjøre kommende lærlinger bedre i stand til å mestre overgangen fra skole til arbeidsliv. Intensjonen er å bidra til å gi den enkelte ungdom kunnskap og motivasjon til å forebygge egne plager tilknyttet lettere psykiske utfordringer og muskel/skjelett-tilstander. Dette er et godt eksempel på tverrsektorielt samarbeid som jeg ser frem til å følge videre.
I arbeidet mot utenforskap må vi både forebygge og reparere. Vårt mål er at nordlandssamfunnet skal være godt å leve i for alle, dette krever samhandling for en mer helthetlig og tverrsektoriell tilnærming. Vi er i gang med dette viktige arbeidet.
Kirsti Saxi
Fylkesråd for kultur, klima og miljø