Cookie Consent by TermsFeed Fokus på psykisk helse - Nordland fylkeskommune

OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Vil ha krafttak for psykisk helse i Nordland

Fylkesvaraordfører Simon Johnsen, her før fylkestinget i april hvor han ledet møte som fylkesordfører. Trond-Erlend Willassen - Før pandemien var psykiske plager den mest vanlige helseutfordringen hos unge. Etter pandemien frykter jeg at det kan bli en tsunami av henvendelser  om psykisk uhelse uten at vi har et helsevesen til å ta imot dem, spesielt i distriktene. Dette er svært bekymringsfullt, sier fylkesvaraordfører Simon Johnsen.

- Ettervirkningen av korona kan skape usikkerhet for unges framtidsutsikter. Før koronapandemien sa tall fra FHI at over 70.000 mellom 3-18 år har psykiske lidelser som bør behandles. Nesten 1 av 4 studenter har hatt selvmordstanker. Halvparten har opplevd alvorlige psykiske lidelser. Pandemien har gjort at flere har det tøft, sier Johnsen.

Simon Johnsen tar nå et initiativ overfor fylkesrådet for å lage en strategi for psykisk helse blant unge i Nordland. Viktige spørsmål vil bli hvordan vi kan forebygge psykisk uhelse og ikke minst: hvordan jobber vi med psykisk helse etter pandemien.

Store forskjeller

Som et diskusjonsgrunnlag har Simon Johnsen samlet unge mennesker til en rundebordskonferanse, der deltakerne kom fra studentorganisasjonene ved Nord Universitet, Elevorganisasjon i Nordland, Ungdommenes fylkesråd og Ungdomsrådet ved Nordlandsykehuset. Konklusjonene fra møtet er entydige, det trenges et ekstra fokus på psykisk helse hos ungdom etter koronapandemien. 

- Vi unge er ikke tilfredse med det psykiske helsetilbudet som finnes. Vi vet at der er store forskjeller i tilbudet mellom kommuner og byer, at det er lang ventetid, at fagpersoner mangler og at det er et kaos i ulike lavterskeltilbud. Vi er bekymret for at dette vil få langtidseffekter. 

- Storting, regjering, fylke, kommune må alle og sammen på banen for å legge konkrete handlinger. Alt for ofte snakkes det om tiltakspakker, pakkeforløp og ord. Vi må konkretisere! Vi unge må bli lyttet til slik at vi kan ha tillit til og får de hjelpetjenestene som vi mener vil ha effekt, heter det fra deltakerne.

Ber om kartlegging

Møtedeltakerne formulerte også en liste med tiltak som de mener vil styrke psykisk helsetjeneste for ungdom:

  • At det gjennomføres er kartlegging/ utredning som avdekker hvordan har korona-epidemien egentlig har påvirket barn, unges psykiske helse i Nordland. Hvordan har hjelpeapparatet i Nordland fungert, og hva kan vi lære av dette.
  • At alle gode hjelpetiltak som finnes gjøres bedre kjent - informasjon på plattformer som unge bruker 
  • At psykisk helsespråk skal være klart og forståelig og ufarlig- Samordning 
  • At psykisk helsehjelp skal være like tilgjengelig som å bestille time hos tannlegen ved tannpine. Og at unge opptil 25 år må ha årlig oppfølging 
  • At helsesykepleiere må kunne henvise til BUP, og at dette får økonomisk uttelling.
  • At helsesykepleier ved ulike skoler skal få henvist barn, ungdom og unge voksne som trenger hjelp fra førstelinjen (psykologer/psykiatriske sykepleiere i kommunen, evt. andre som kan hjelpe)
  • At staten, fylkeskommune og kommunen tar ansvar sammen - det er uviktig for oss hvem som formelt har ansvar 
  • At psykisk uhelse ikke skal hefte ved oss som en merknad for livet 
  • At det skal være rettferdige tjenester, og ikke avhenge av hvor du bor 
  • At det skal være ufarlig å snakke om psykisk helse 
  • At penger fra staten må øremerkes for at de skal gå til tiltenkte formål 
  • At det opprettes enda flere tverrfaglige miljø  
  • At det blir mer fleksible profesjonsstudier 
  • At det er flere menn i førstelinje 
  • At det blir enklere å fritt velge psykolog/behandler 
  • At alle skal ha mulighet til å få den hjelpen de trenger uten henvisning  

Hjelpen skal finnes - uansett hvor du bor

Portrettbilde av Tomas Norvoll - Klikk for stort bildeTomas Norvoll, fylkerådsleder Nordland fylkeskommune  Fylkesrådsleder Tomas Norvoll tar med glede imot oppdraget å lage en plan eller strategi for psykisk helse.

- Det er svært bra at de bidrar til å løfte denne viktige problemstillingen, spesielt nå etter at en pandemi har forsterket problemene for mange. Skjevfordelingen av psykiske helseressurser mellom sentrale strøk og distriktskommuner er et av de mest synlige problemene. Fylkespolitikerne kan ikke vedta seg ut av disse problemene. Men sammen med andre kan vi jobbe og påvirke for å gjøre det enklere for ungdom i hele Nordland å få psykisk hjelp. Fylkesrådet har som mål gi tilbud til nordlendingene nærmest mulig der de bor, og at det skal være mulig å bo og leve i hele Nordland. Det gjelder også psykisk helsehjelp, sier han.

Se ellers artikkel fra NRK om dette temaet, hvor blant annet fylkesvaraordfører Simon Johnsen er intervjuet.