Voldtekstallene må ned, og det må skje fort, sier Høyre-politiker Beate Bø Nilsen.
Nordland fylkeskommune
Den erfarne høyrepolitikeren konstaterer at dette er uakseptabelt høye tall, som krever svært rask handling.
– Veken handlingsplaner eller andre tiltak har fungert. Derimot er det grunn til å tro at antall voldtekter øker. Det hjelper dessverre ikke at flere regjeringer har hatt kampen mot voldtekt og andre former for seksuell vold som et prioritert mål, når antall voldtekter er så mange, sier Nilsen. Hun viser til at det ikke finnes tegn til at myndighetene på en langsiktig og systematisk måte har tatt tak i det store omfanget av voldtekt. Det viser Voldtektsutvalget sin rapport som ble lagt frem 8. mars i år.
Store geografiske forskjeller
Bø mener det også er for stor geografisk variasjon i helsetilbudet, og at mange overgrepsmottak ikke etterlever de nasjonale kravene.
– Det er klare mangler i akuttilbudet til barn som er utsatt for voldtekt. Flere lavterskeltilbud har gode støttetilbud, men disse er sårbare for kutt. Mange voldtektsutsatte får rett og slett ikke den hjelpen de trenger, og det holder ikke i 2024, sier hun. I 2023 kom to store undersøkelser, fra Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA. I den første rapporterte en av fem kvinner at de har opplevd voldtekt en gang i livet. Den andre ble gjort blant elever på videregående. Her oppga hele 14 prosent av jentene og 3 prosent av guttene at de hadde vært utsatt for voldtekt ved tvang og/eller trusler.
– Dette er forferdelig triste tall. Tenk deg hver enkelt person som sitter bak disse tallene og som har hatt en opplevelse som vi andre ikke kan forestille oss. Vi kan ikke ha det slik lenger!
Voldtekter anmeldes ikke
De færreste voldtekter blir anmeldt til politiet, og oppklaringsprosenten for sakene er nå den laveste den har vært siden 2013.
– Det er ikke rart at voldtektstallene er som de er når ingen straffes for det. Dette hjelper ikke de som har blitt voldtatt. Nå må innsatsen mot voldtekt styrkes umiddelbart. Det må opprettes et nytt statlig organ med ansvar for arbeidet mot voldtekt og vold, det må komme et landsdekkende akuttilbud for voldtektsutsatte barn, kompetansen i politiet må opp og vi trenger en støttekoordinator som hjelper dem som er voldtatt med å finne frem til hjelpen de trenger, poengterer Bø. Hun mener også at regjeringen må vurdere å opprette en «fast-track» for voldtektsofre i alle aldre som søker psykisk helsehjelp, og at det i tillegg må følge nok penger med tiltakene.
– Uten noen som går i spissen for å få bukt med voldtekter, så blir det ikke noen løsning på problemet. Vi kan ikke ha det slik lenger. Det er på tide at regjeringen går foran og får på plass både penger og tiltak, avslutter fylkestingsrepresentanten.
Under følger hele uttalelsen som Bø ønsker å få hele Nordland fylkesting til å stille seg bak:
Uttalelse fra Høyre
Norge lykkes ikke i kampen mot voldtekt – Det kreves handling nå!
Man har ikke lykkes med å forebygge eller arbeidet med å bekjempe voldtekt i Norge. En av fem kvinner har vært utsatt for voldtekt i løpet av livet. Nordland fylkesting mener det er uakseptable høye tall, som krever handling fort.
Tidligere handlingsplaner og andre tiltak har ikke hatt ønsket virkning, derimot er det grunn til å tro at antall voldtekter øker. Til tross for at flere regjeringer har hatt kampen mot voldtekt og andre former for seksuell vold som et prioritert mål, har det ikke vært en stabil og tydelig myndighetsstruktur i dette arbeidet. Det finner ikke tegn til at myndighetene på en langsiktig og systematisk måte har tatt tak i det store omfanget av voldtekt. Dette viser Voldtektsutvalget sin rapport som ble lagt frem 8. mars 2024.
Det finnes flere gode støttetilbud til voldtektsutsatte. Samtidig er det for stor geografisk variasjon i helsetilbudet og mange overgrepsmottak etterlever ikke nasjonale krav. Det er klare mangler i akuttilbudet til barn som er utsatt for voldtekt. Flere lavterskeltilbud har gode støttetilbud, men disse er sårbare for kutt. Den psykososiale oppfølgingen av voldtektsutsatte er mangelfull, og mange voldtektsutsatte får ikke den hjelpen de trenger.
Der er to store undersøkelser som kom i fjor, fra henholdsvis Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA. I den første rapporterte en av fem kvinner at de har opplevd voldtekt en gang i livet. Den andre ble gjort blant elever på videregående. Her oppga 14 prosent av jentene og 3 prosent av guttene at de hadde vært utsatt for voldtekt ved tvang og/eller trusler.
De færreste voldtekter blir anmeldt til politiet. Til tross for at voldtektssaker har vært en uttalt prioritet for politiet og påtalemyndigheten i mange år, er oppklaringsprosenten for sakene det laveste den har vært siden 2013. Sakene håndteres av etterforskere og påtalejurister uten spesialkompetanse om etterforskning av voldtektssaker og mange saker blir liggende uten at noe skjer. Kripos la i 2019 ned voldtektsgruppen som hadde spisskompetanse i etterforskning av voldtektssaker. Mange voldtektsutsatte opplever etterforskningen som krevende.
Nordland fylkesting mener at det snarest må settes inn tiltak for å styrke myndighetenes innsats mot voldtekt.
- Det må opprettes et nytt statlig organ med ansvar for arbeidet mot voldtekt og annen kjønnsbasert vold.
- En styrket struktur på myndighetsnivå er en forutsetning for å lykkes.
- Det må et kraftig løft for å forebygge voldtekt og annen seksuell vold.
- Av helsetilbudet til voldtektsutsatte må det opprettes et landsdekkende og forsvarlig akuttilbud til voldtektsutsatte barn
- Regjeringen må vurdere å opprette et «fast-track» for voldtektsofre i alle aldre som søker psykisk helsehjelp
- Den psykososiale oppfølgingen av voldtektsutsatte styrkes og at det etableres en støttekoordinator som skal hjelpe voldtektsutsatte med å finne frem til den hjelpen de trenger.
- Kvaliteten på etterforskningen i voldtektssaker må økes, blant annet at sakene etterforskes av personell med spesialkompetanse og at det opprettes en voldtektsseksjon ved Kripos.
- Det iverksettes et større arbeid for å bedre ivaretakelsen av fornærmede i voldtektssaker. Det stilles spørsmål ved hvordan politiet og påtalemyndigheten skal sørge for kunnskap og kompetanseutvikling i håndtering av voldtektssaker når det ikke lenger finnes et sentralt ekspertorgan.