Berit Kristoffersen
"Uberørt natur i tilrettelagte omgivelser?" Det er tittel på rapporten som oppsummerer turistenes betraktninger. Svarene er innhentet ved hjelp av 900 spørreskjemaer og noen utfyllende intervjuer med reisende, samlet inn på åtte ferjereiser på strekningen Moskenes – Bodø, de fleste ferjene var også innom Værøy og Røst. Seks av ti turister er norske eller nordiske, resten kommer fra land utenfor Norden.
Ni av ti vil tilbake
Berit Kristoffersen
- Rapporten er et øyeblikksbilde. Den forteller om turistenes møte med Lofoten sommeren 2018, sier forsker Berit Kristoffersen. Hun er førsteamanuensis og samfunnsgeograf ved UiT Norges arktiske universitet. Hun har gjennomført undersøkelsen sammen med forskningsassistent Katrine Blom, som studerer antropologi ved UiT og som også har vært guide i Lofoten. Prosjektet er gjennomført på vegne av besøksforvaltningsprosjektet.
Lofoten som reisemål står høyt på ønskelista for mange. De fleste som svarer i undersøkelsen har vært her før, og ni av ti sier de vil tilbake.
- Ingen var misfornøyde med oppholdet. Det er viktig å ha i bakhodet før man fordyper seg i hva turistene svarer. Vi som forskere har utfordret de reisende til å ha synspunkter på det de har sett og opplevd, sier Kristoffersen.
Stillhet på deling
Turistene drar til Lofoten for å oppleve storslått natur, drive naturbasert aktivitet og kjenne på stillheten. De vil oppleve mest mulig på kort tid; et typisk besøk varer i fem til sju dager. Åtte av ti turister synes Lofoten fremdeles er preget av stillhet og uberørt natur.
- Særlig de utenlandske turistene fremhever stillhet i møte med natur. Dette med stillhet er et paradoks. Turistene reiser til Lofoten for å oppleve det ville og uberørte, og har egentlig ikke lyst til å dele det med så altfor mange. Samtidig etterspør de tilrettelegging som gjør det enkelt å være turist, som for eksempel parkeringsplasser, skiltede og trygge stier, dusjer og toaletter, sier Kristoffersen, og fortsetter:
- Det er verdt å reflektere over hvorvidt vekst i turisme er forenlig med et reisemål som baserer seg på å framstå uberørt. Dette leder også videre til spørsmålet om hvilke turister man ønsker å tilrettelegge for, og om det er mulig å få de besøkende til å føle seg mer som gjester enn som masseturister. Hvilke strategier kan føre til at turismen blir en berikelse mer enn en slitasje for de fastboende?
Berit Kristoffersen
Fullt, eller?
En tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2016. I mellomtiden hadde det vært medieoppslag om overturisme i Lofoten.
- I 2016 var turistene til dels overrasket over at det var så mange turister i Lofoten. To år senere opplever vi det motsatte: Mange har lest i media om overturisme og hørt at det er fullt i Lofoten. I lys av dette er de overrasket over at det ikke var så folksomt som de fryktet. Her ser vi at inntrykket påvirkes av forventningene man har. Og generelt kan vi si at smerteterskelen for når turistene opplever at det er "fullt" framstår som rimelig høy, sier forskeren.
Bilen i sentrum
På spørsmål om hva som kan ødelegge Lofoten som reisemål for dem, rangeres oljevirksomhet og mer trafikk langs smale veier som de største truslene. Dyrere reiser, økt turisme, flere hoteller og vindmøller kan også forringe reisemålet, men ikke noen av disse truslene vektes tyngre i 2018 enn i 2016. Tvert imot.
- Bobiler er et irritasjonsmoment, både for andre turister og lokalbefolkningen, og mange opplever det som farlig å ferdes langs veiene. Særlig de som reiser miljøvennlig selv, enten pr. sykkel eller buss, reagerer på at så mye er tilrettelagt rundt privatbilen. Bilfrie sentrum nevnes som et forslag til forbedring, sier forskeren.
Berit Kristoffersen
Tja til turistskatt
Turistskatt er et aktuelt tema, som ble lagt til i 2018-undersøkelsen.
- Halvparten er positive, en tredel er negative. Særlig nordmenn er positive. Det er ikke så rart. Mange av de norske som reiser til Lofoten, har god økonomi. De er også mer bevisst og bekymret for de negative virkningene av turismen. Utenlandske turister synes ofte det er dyrt å reise i Norge, og er i utgangspunktet negative til en slik ekstra avgift. I dybdeintervjuer, hvor turistene blir forklart hvordan en slik skatt kan bli brukt lokalt, er de fleste likevel positive. De ser behovet for utbedring og tilrettelegging. Dersom betalingen oppleves rettferdig, synes de fleste det er greit, sier hun.
De fleste som besøker Lofoten, vil at øyriket skal beholde sitt særpreg og ikke forandres i vesentlig grad. En av tre er redd for at økt turisme kan forringe Lofoten som reisemål.
- Utenlandske turister er mest redd for at masseturisme skal spolere Lofoten. Norske turister er mer redd for ødeleggelsene på natur og lokal kultur. Dette speiler også den lokale debatten i Lofoten, sier Kristoffersen.
Miljøengasjement
Bekymringen for natur og klima er en annen i 2018 enn den som møtte forskerne i 2016.
- I den nyeste undersøkelsen trengte vi ikke engang å komme inn på temaet. Turistene tok det opp uoppfordret. Det viser at miljøengasjementet vokser, særlig blant de yngre. Først ble vi litt overrasket over dette, men klima er blitt et politisk tema. Folk er opptatt av konsekvensene og tar stilling, sier Kristoffersen.
På Værøy ble turister oppfordret til å ta med seg en pose og plukke opp søppel de måtte finne på turene sine.
- Turistene likte det. De vil gjerne bidra til å holde Lofoten rent. Et enkelt grep, som flere kan adoptere, sier hun.
Les også: Værøy og Røst - Lofoten for viderekomne
Hele rapporten kan leses her:
Last ned lavoppløselig versjon av fergeundersøkelsen 2018 (PDF, 3 MB)
Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken
