Linda Helén Haukland under markeringen 23. januar.
Nordland KrF
Nordland KrFs gruppeleder i fylkestinget, Linda Helen Haukland, fikk kritikk under fylkestinget for å ha deltatt på en markering hvor det jødiske fotballaget Maccabi Tel Aviv ble ønsket velkommen til Bodø.
– Debatten i fylkestinget handlet om alt annet enn det jeg sa under denne markeringen. Ingen hadde spurt meg i forkant om hvorfor jeg deltok eller hva jeg sa, og ingen av kritikerne var heller til stede. For å imøtegå kritikken offentliggjør jeg derfor nå ordrett det jeg sa på markeringen, sier Haukland.
Fylkesvaraordfører i Nordland
Linda Helen Haukland er fylkesvaraordfører i Nordland, og kritikken handlet i stor grad om at hun som har et slikt toppverv i fylkespolitikken, deltar på en slik markering.
– Arbeiderpartiets Elin Dahlseng Eide sa i debatten at jeg deltok som fylkesvaraordfører. Det stemmer ikke, jeg var der som Nordland KrFs førstekandidat til Stortinget og dette ble også korrigert på arrangementets facebook-side. Eide sa også at det var beklagelig at fylkesvaraordføreren uttalte seg på tvers av Nordland fylkestings politikk og at tilliten er tynnslitt. Dersom jeg skal etterfølge dette, vil det innebære at hele min valgkamp som stortingskandidat må rette seg etter vedtak i fylkestinget. Det er et helt urimelig krav, sier Haukland.
Uttalelse fra fylkestinget
Haukland legger til at fylkestinget i juni 2024 vedtok en uttalelse etter initiativ fra Nordland KrF, som ba regjeringen om en ny handlingsplan mot antisemittisme. Det hun sa under markeringen, var helt i tråd med det som står i uttalelsen og dermed en del av Nordland fylkestings gjeldende politikk. Kun Rødt stemte imot denne uttalelsen i juni i fjor.
Ikke et pro-Israel arrangement
Haukland mener hun har vært tydelig på at hun ikke deltok på en politisk markering for Israel.
– Jeg deltok ikke på en politisk markering til støtte for Israel slik NRK skrev, og situasjonen på Gaza var ikke tema. Dette var en velkomst av et jødisk fotballag og en markering av at den norske jødiske minoriteten som ville heie på sitt fotballag, var velkommen til byen og regionen. Jeg er like lei meg over situasjonen i Gaza som alle andre, sier Haukland.
– En velkomstmarkering
Derfor reagerer Haukland også på man i debatten drar inn koblingen mot krigshandlingene mellom Israel og Hamas.
– Jeg reagerer blant annet på det Arbeiderpartiets Sandra Tønne sa i debatten; “Jeg har ikke ord, det er skolefri på Gaza fordi alle ungene er døde, - deltakelse på et arrangement med mennesker som uttrykker seg på den her måten har absolutt ingenting med ytringsfriheten å gjøre- ingenting. Jeg lurer på fylkesordfører, om fylkesordføreren hadde stått og forsvart fylkesvaraordføreren sine handlinger på samme måte dersom fylkesvaraordføreren deltok på en NAZI -markering hvor hun uttrykker er støtte til nazismen?”
– Dette var utelukkende en velkomst av et jødisk fotballag og en markering av at den norske jødiske minoriteten som ville heie på sitt fotballag var velkommen til byen og regionen, gjentar Haukland.
– Usannheter fra talerstolen
Hun fortsetter med flere eksempler på usannheter som ble fremsagt fra fylkestingets talerstol.
– Rødts Per Anton Nesjan insinuerte at jeg hadde sagt hva fylkeskommunen mener. Det stemmer altså ikke, jeg uttalte meg som KrFs førstekandidat. SVs Christian Torset hevdet at det jeg sa ligger utenfor ytringsfrihetens rammer uten at han har sjekket hva jeg faktisk sa. MDGs Håkon Møller ønsket at fylkesordføreren skulle irettesette meg, noe fylkesordfører Eivind Holst dementerte. Men den som gikk lengst, var Rødts Synne Bjøræk, som kalte mitt innlegg under markeringen for en hatytring som burde få konsekvenser.
Økt antisemittisme
Haukland stiller seg uforstående til kritikken og legger til at den økende norske antisemittismen nå bør bekymre flere. På bakgrunn av den spesielle debatten i fylkestinget ønsker hun nå å offentliggjøre ordrett det hun sa under markeringen, som også ligger offentlig tilgjengelig som opptak i sin helhet på nett. Hun opplyser også at hun stilte på arrangementet med Bodø Glimt-effekter og at hun opptrådte i kraft av sitt parti og ikke som arrangøren av markeringen, i likhet med alle andre arenaer hun deltar på som førstekandidat.
Dette er Hauklands innlegg som skapte sterke reaksjoner:
«Kjære alle sammen, i dag er en stor dag for oss i Nordland for i dag så skal Bodø Glimt vinne! Vi heier på Glimt og vi gleder oss til nok en kamp i Europaligaen. Og til nå har vi tatt imot alle lagene som har kommet til oss for å spille mot oss på en veldig god måte, og det tenker jeg er viktig at vi også fortsetter med. Og så er det jo sånn at jeg er historiker av fag og la oss spole litt tilbake til 1803 da Hans Nielsen Hauge kom til Hundholmen som er rett her bak. Da ble han jaget herfra av presten. Han ble rett og slett drevet ut av området. Så ble han en kjendis og hans bøker ble lest rundt i Europa og i hele landet, og der skrev han at på Hundholmen, der ble han jaget bort. Han fortalte om at det manglet gjestfrihet både her og der da han reiste i nord. Blant annet måtte han sove på et trebord ei natt fordi han ikke fikk noe annet sted å sove. Så den nordnorske gjestfriheten tror jeg vokste frem etter dette der nordlendingene tenkte: «nå tar vi tilbake, nå skjerper vi oss og tar imot de som kommer til oss!»
Om vi spoler litt tilbake til mellomkrigstiden så var det mange jødiske østeuropeere som kom til landet vårt fordi de ble forfulgt. Da andre verdenskrig tok til og vi vet at jødene ble forfulgt og arrestert av norske politifolk, så var det jøder også i vår region. Jeg har skrevet boken Hverdag i ruinene som skildrer livet i Bodø by under krigen, som da var utbombet. Det jeg fant angående jødene i byen, var at det var ingen som var her som ble angitt eller utsatt for noe. De var helt vernet gjennom denne tiden. Og det synes jeg er en veldig fin historie og et fint eksempel på gjestfrihet. Noen ble til og med holdt i skjul på tuberkulosehjemmet fordi tyskerne var så redd for smitte at de ikke torde å gå inn der og sjekke, de(personalet) gikk bare ut med pasientlistene og så gikk de inn igjen. Slik kunne de skjule folk der.
Dette har kjennetegnet Bodø gjennom årtiene. Mitt hovedanliggende her i dag det er at den norske jødiske minoriteten vår som vi vet nå erfarer en økende antisemittisme, at de skal kunne komme til byen vår. Dere ser logoen til dette fotball-laget som har en davidstjerne. Det samme symbolet som jødene måtte ha på seg under andre verdenskrig for å vise seg frem og bli kategorisert, satt i ghettoer, forskjellsbehandlet og til slutt møte døden, det som var målet for dem alle sammen. De har i dag et lag som de nå kan heie på i Bodø og i Norge.
Mitt hovedanliggende er at de skal komme hit og føle seg velkommen, føle seg vel, og at de skal føle seg trygg. Det håper jeg de gjør, og jeg tenker at en markering som dette er viktig i så måte. Så ringte en av mine eldre historieprofessorer til meg da han så at jeg skulle delta her. Han sa: «nå må du minne folk på at norske jøder kan ha en angst i seg fordi de har en så traumatisk historie bakover i tid». De trenger en ekstra omsorg, de trenger en ekstra støtte i denne tiden.
I dag tar vi imot Maccabi Tel Aviv i Bodø. Vi ønsker dem med glimt i øyet lykke til i møte med våre gule helter. Vi tror at de skal få mye å bryne seg på, for å si det slik. For vi heier jo på Glimt. Men det er samtidig viktig å demonstrere menneskeverdet og nestekjærligheten, to av de grunnleggende verdiene som Kristelig Folkeparti bygger sin politikk på. Og det er faktisk ikke naivt. Den beste politikken kommer ut fra et slikt menneskesyn. Så la oss i dag få lov til å lage ei slik lomme, et slikt sted der det er godt for alle å være uavhengig av etnisitet. For det er ikke slik at noen skal dømmes eller møte fordommer bare på grunn av den de er født til å være. Her skal alle føle seg trygge. Her skal alle vite at vi ser på hverandre som brødre og søstre.
Takk for meg!»
Her kan du lese uttalelsen som ble vedtatt av Nordland fylkesting i juni 2024: 6. Uttalelse fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Industri- og Næringspartiet - Handlingsplan mot antisemittisme