Illustrasjonsbilde–I Lofoten er tilbudet allerede forsvunnet, der må de som er utsatt for vold i nære relasjoner allerede i dag reise til Vesterålen. På Sør-Helgeland blir det diskutert om tilbudet skal være lenger nord på Helgeland eller om det skal være i Nord-Trøndelag. Det er klart at terskelen for å komme seg ut av voldelige forhold blir høyere og høyere desto lengre reiseveien er. Slik kan vi ikke ha det, sier Torset.
Livreddende tilbud
Krisesentrene er et livreddende tilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Loven om slike tilbud kom i 2010, og det er kommunene som skal betale for tilbudet.
–Dette fungerer ikke i praksis. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det er stor forskjell på hvor mye kommunene bruker på slike tilbud. Sentraliseringen kommer på toppen av dette, og snart har vi bare noen få slike sentre igjen i et av Norges lengste fylker, sier Åshild Pettersen, fylkestingsrepresentant for SV.
Mange hindre å komme forbi
–Jeg vil hevde at du i dag skal være enormt ressurssterk for å komme deg ut av et voldelig forhold. Økonomi og tilgang til transport er allerede et hinder for mange. Videre får samiske innbyggere ikke et tilrettelagt tilbud. Tallet på plasser til menn er for lavt, og disse er ikke alltid atskilt fra kvinnene. En del vil ikke forlate et dyr hos en voldelig person, og da må det også være rom for kjæledyr på et krisesenter, sier Torset. Han mener disse grunnene er mer enn gode nok til at økonomien til hver enkelt kommune ikke kan bestemme hvordan tilbudet skal se ut.
–Her må vi få på plass finansiering over statsbudsjettet, sier Torset. Han ber nå regjeringen om å få på plass 80 % av finansieringen.
Avstandskrav
Torset og Pettersen ber også om at det kommer inn et avstandskrav i lova, som skal sikre nærhet til tilbudene.
–Det er avskrekkende å ta barn ut av skolen, forlate venner og familie, og kanskje også yrkeslivet for kortere eller lengre tid. Dette bidrar også til at flere blir værende i en tilværelse med ulike former for vold. Alle må sikres et likeverdig tilbud, uavhengig av hvor de bor og hvem de er.
Her kan du lese hele uttalelsen som flertallet i Nordland fylkesting stilte seg bak:
–Styrk krisesentrene!
Krisesentrene er et livreddende tilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Siden lov om kommunalt krisesentertilbud trådte i kraft i 2010 har det vært kommunenes ansvar å finansiere disse. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det er store variasjoner i hvor mye kommunene bevilger til drift av disse sentrene. Vi har også sett en sentralisering av tilbudene, som har ført til at flere har fått lengre reisevei til nærmeste krisesenter.
For noen år tilbake ble krisesentertilbudet i Lofoten lagt ned, og innbyggere fra Lofoten må nå reise til Vesterålen for å komme til krisesenter. Nå diskuterer også kommunene på Sør-Helgeland å legge ned det lokale tilbudet og inngå avtale om krisesentertilbud enten lengre nord på Helgeland eller i Nord-Trøndelag. Begge deler vil føre til at mange får lengre reisevei. Økonomi og tilgang til transport kan dermed bli et hinder.
Det som går igjen i argumentasjonen når kommuner velger å sentralisere disse tilbudene er kostnader. I en trang kommuneøkonomi settes disse tilbudene opp mot andre lovpålagte oppgaver, og voldsutsatte kvinner, menn og barn får kjenne konsekvensen på kroppen.
Statistikken rundt krisesentrene gir grunn til bekymring. Til tross for at de fleste krisesentre har tilbud til menn, er antall plasser ikke tilstrekkelig, noe som gjør at menn blir værende i voldelige forhold lengre. Mange steder har man ikke tilbud til beboere med kjæledyr, og mange kvier seg for å etterlate kjæledyret hos en voldelig partner, av frykt for at dyret skal bli skadelidende. Vi vet også at reisetid/avstand er avgjørende for mange. Det er avskrekkende å ta barn ut av skolen, forlate venner og familie, og kanskje også yrkeslivet for kortere eller lengre tid. Dette bidrar også til at flere blir værende i en tilværelse med ulike former for vold.
Nordland Fylkesting mener at krisesentrene må styrkes, og at alle må sikres et likeverdig tilbud, uavhengig av hvor de bor. Nordland fylkesting ber regjeringen om å sikre at den samiske befolkningen får et tilrettelagt krisesentertilbud.
Nordland fylkesting ber regjeringen om å revidere krisesenterloven for å:
- Stille krav om nærhet til nærmeste krisesentertilbud, slik at geografisk dekning er i tråd med at krisesentertilbudet skal være et lavterskeltilbud, og regulere dette nærmere i forskrift.
- Innføre en generell forskriftshjemmel i krisesenterloven og forskriftsfeste en kvalitetsnorm for å regulere nærmere:
- gjennomføring av kravet til fysisk adskilthet.
- krav til kompetanse, herunder barnefaglig kompetanse.
- at lengden på oppholdet ved krisesentrene må tilpasses den tiden det tar å gi den voldsutsatte støtte og nødvendig hjelp til reetablering.
- innholdet i oppfølgingen i reetableringsfasen.
- Gjeninnføre 80 % statlig finansiering gjennom øremerking av midlene til kommunene.