Det grønne skiftet som en vekststrategi
Sverige, Finland, Tyskland og EU-kommisjonen er eksempler på land som ser det grønne skiftet som en vekststrategi.
- Vi må lære av landene rundt oss. Vi må rett og slett se det grønne skiftet som en vekststrategi for Nord-Norge. Da passer prosjektet med å produsere grønt stål i Indre Salten godt, sier Norvoll.
I 2020 var eksporten fra Nord-Norge på 64 milliarder. Med de etableringene som er underveis innen den kraftforedlende industrien og utviklingen innen sjømatnæringen kan Nord-Norge nå 150 milliarder i eksport innen 2030
- Det er noen forutsetninger som må på plass. Men hvis vi lykkes, vil nord være en av de viktigste regionene for grønne og bærekraftige eksportprodukter i 2030, fortsetter Norvoll.
Må prioritere hva vi skal bruke krafta til i nord
Nord-Norge har overskudd av ren fornybar kraft. Akkurat nå er det store utbyggingsplaner innen hydrogen, battericeller, grønt stål og ammoniakk. Spennende planer som både vil kunne endre befolkningsutviklingen i nord samtidig som det reduserer klimagassutslippene.
- Når vi skal gjøre det grønne skifte til vår vekststrategi i nord, så betyr det også at vi må prioritere hva krafta skal brukes til, sier Haukland.
- Jeg mener vi skal prioritere den industrien som skaper mest kompetansearbeidsplasser. Og de næringene hvor vi kan få størst verdikjeder. Det er begge grunner til at datasenterlagring og krypto er noe vi skal være restriktive til. De skaper ikke nok arbeidsplasser.
- Produksjon av grønt stål derimot er veldig spennende. Dette vil skape en rekke arbeidsplasser, sier Haukland.
Forskning og utvikling i nord
Kraft må bidra til kompetansearbeidsplasser. Nord-Norge skal ikke være et sted hvor det foregår produksjon.
- Vi er veldig opptatt av at de bedriftene som etablerer seg i nord skal utføre både forskning og utvikling i landsdelen, poengterer Haukland.