Konsortiene som er kvalifisert er ledet av verftet Brødrene Aa, skipsarkitektene ESNA og teknologileverandørene TECO 2030. Med seg har hver av gruppene ulike bedrifter fra norsk maritim næring.
– Konsortiene går nå inn i et krevende løp for å finne de beste løsningene for hydrogendrift. Lykkes man med å konstruere hydrogendrevne hurtigbåter, vil disse være mulige brukere av de nylig Enovastøttede knutepunktene for produksjon av hydrogen langs kysten, sier fylkesordfører i Vestland, Jon Askeland.
Banebrytende teknologi
I prosjektet Fremtidens hurtigbåt, skal fylkeskommunene Finnmark, Nordland, Trøndelag og Vestland, utvikle banebrytende teknologi på flere områder. Et av løpene er å utvikle verdens første hydrogendrevne hurtigbåt. Nå går tre konsortier til tegnebordene for å løse de ulike utfordringene.
– Dette blir store hurtigbåter med plass til mellom 200-300 passasjerer, lang rekkevidde og hastigheter over 35 knop. Og så vil det være stort fokus på komfort og energiforbruk slik at hurtigbåten forblir et attraktivt transportmiddel, sier fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik.
Leia videre
Kontrakten inneholder to faser, der konsortiene i 2022 og 2023 først skal utvikle og få godkjent sine løsninger. I neste fase velger man én leverandør som skal bygge den nyutvikla hurtigbåten. Båten skal være i pilotdrift fra 2025.
– Ved å introdusere hydrogen som energibærer for hurtigbåtene kan vi skape den kompromissløse hurtigbåten som kan erstatte alle dagens hurtigbåter i Norge, påpeker fylkesrådsleder i Nordland, Tomas Norvoll.
Eksport til resten av verden
Om de fire fylkeskommunene lykkes med å lage en hydrogendrevet hurtigbåt, vil dette bidra til verdiskaping i norsk maritim næring og være en vesentlig forbruker av hydrogenet som skal produseres langs kysten.
– Utviklingen av fremtidens hurtigbåt er et kinderegg. Vi utvikler ny norsk teknologi som er banebrytende og som kan eksporteres til resten av verden. Vi skaper arbeidsplasser i de maritime næringene, og vi tar solide grep i arbeidet med å få ned klimautslippene, avslutter fylkesrådsleder i Troms og Finnmark, Bjørn Inge Mo.
Prosjektet er støttet av Klimasats, et nasjonalt virkemiddel under Miljødirektoratet, som er med og finansierer første fase. Finansieringen av fase 2 er under arbeid og regner med å få en avklaring i løpet av høsten.