Regional transportplan 2022 – 2033
3 Bærekraft og andre føringer
3.1 Internasjonale, nasjonale og regionale føringer
RTP skal ta hensyn til nasjonale mål og føringer, og prosessen knyttet til NTP. Det foreligger flere regionale planer, strategier, utredninger og politiske vedtak. Nedenfor følger en oversikt over noen sentrale nasjonale og regionale dokumenter som vil ha betydning for utarbeidelsen av RTP. Listen er ikke uttømmende.
Internasjonale føringer
Nasjonale føringer
- Nasjonal transportplan 2022-2033
- Nasjonal gåstrategi 2012
- Nasjonal sykkelstrategi 2014-2023
- Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023
- Statlig planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og
transportplanlegging 2014 - Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning 2018
- Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 og 2022-2025
Regionale føringer
- Politisk plattform 2019-2023
- Et bærekraftig Nordland – Planstrategi for samarbeid og grønn omstilling 2021-2024
- Internasjonal strategi 2021-2025
- Handlingsplan for universell utforming 2018 - 2021
- Strategi for stedsutvikling
- Regional plan for by- og regionsenterpolitikk 2017-2025
- Regional plan for klima og miljø - grønn omstilling i Nordland 2021-2030
- Kilder til livskvalitet - Regional folkehelseplan Nordland 2018- 2025
- Industristrategi for Nordland
- Strategi for marin verdiskaping i Nordland 2022-2026
- Strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland 2017- 2021
- Mineralstrategi for Nord-Norge
- Nordområdestrategi vedtatt av Nordland fylkesting februar 2018
- Regional plan for arealforvaltning
- Fra kyst til marked:
Nord-Norges fylker står samlet om strategi for utvikling av transportsystemet i landsdelen. Høy verdiskaping og samfunnsutvikling i landsdelen er av nasjonal betydning. Dette krever et transportnettverkt som er fremkommelig, trygt og tilpasset overgang til lavutslippssamfunnet. - Omlegging til grønt skifte i kollektivtransport:
Utvikling av nye, smartere og klimavennlige transportløsninger, økt satsing på kollektivtransport, sykkel og gange.
3.2 Tre dimensjoner av bærekraft
Plan- og bygningsloven § 1-1 slår fast at regional planlegging skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Begrepet bærekraft kan deles i tre dimensjoner; miljømessig, sosial og økonomisk. Disse dimensjonene skal være gjennomgående perspektiv i RTP.
Figur 1 Bærekraftig utvikling består av tre dimensjoner: økonomi, miljø og sosiale forhold.Bærekraft innen transport handler om å se miljø og klima, sosiale forhold og økonomi i sammenheng. De tre dimensjonene av bærekraft kan spisses til ett begrep; bærekraftig mobilitet.
Miljøvennlig mobilitet handler om å ta vare på naturen og redusere CO2-utslipp, luftforurensning og støy fra transportsektoren. Sosial mobilitet handler om å gjøre byen, tettstedet eller bygda tilgjengelig for flest mulig – uavhengig av bosted, helse, alder, funksjonsevne og sosioøkonomisk status. Økonomisk mobilitet handler om et effektivt, trygt, pålitelig og helhetlig transportsystem for samfunns- og næringsliv, og som får mest mulig ut av ressursene. Det gjelder for eksempel klimavennlig transportsystemer, sikre at folk og varer kommer raskt og enkelt frem, folkehelsegevinster ved aktiv transport.
3.3 Internasjonale føringer - FNs bærekraftsmål
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål, som gjelder alle land i hele verden – både fattige og rike.
Figur 2: FNs bærekraftsmålRegjeringen har bestemt at FNs 17 bærekraftsmål, som Norge har sluttet seg til, skal være det politiske hovedsporet for å tak i vår tids største utfordringer, også i Norge. Det er derfor viktig at bærekraftsmålene blir en del av grunnlaget for samfunns- og arealplanlegging.
Økonomiske, sosiale og miljømessige forhold henger uløselig sammen, der infrastruktur, transportsystemer og mobilitet både er en del av problemet for å nå bærekraftsmålene, men også en del av løsningene.
Samferdsel favner bredt og går på tvers av kommuner- og fylkesgrenser, ulike næringer og sektorer. For å oppnå et bærekraftig transportsystem i Nordland er derfor Nordland fylkeskommune avhengig av et godt samarbeid med private aktører, kommuner, andre fylker, statlige virksomheter, interesseorganisasjoner m.m.
Å legge FNs bærekraftsmål til grunn handler først og fremst om en helhetlig tankegang, og målene ses i sammenheng og nås best ved samarbeid.
3.4 Nasjonale føringer
3.4.1 Nasjonal transportplan 2022-2033
Nasjonal transportplan (NTP) er regjeringen sin plan for hvordan en skal arbeide i retning av det overordnede og langsiktige målet i transportpolitikken, som er et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050. Målstrukturen til NTP 2022-2033 ser slik ut:
3.4.2 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023
Regjeringen legger hvert fjerde år fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling i hele landet. De nasjonale forventningene skal følges opp i fylkeskommunenes og kommunenes arbeid med planstrategier og planer, og legges til grunn for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen.
Regjeringen legger vekt på at vi står overfor fire store utfordringer:
- Å skape et bærekraftig velferdssamfunn
- Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning
- Å skape et sosialt bærekraftig samfunn
- Å skape et trygt samfunn for alle
Regjeringen har bestemt at FNs 17 bærekraftsmål, som Norge har sluttet seg til, skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer, også i Norge. Det er derfor viktig at bærekraftsmålene blir en del av grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen.
3.4.3 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014)
Retningslinjen klargjør at planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling og fremme helse, miljø og kvalitet.
Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer.
Nasjonal klima- og miljøpolitikk, regjeringens klimaplan for 2021-2030 og Parisavtalen er viktige føringer for regional transport- og miljøpolitikk.
3.4.4 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2022-2025
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2022-2025 gir en samlet framstilling av hvordan de ulike aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet til sammen skal bidra til reduksjon i antall drepte og hardt skadde, i samsvar med nullvisjonen og etappemålet i NTP. I tillegg skal tiltaksplanen bidra til å styrke samarbeidet mellom de sentrale trafikksikkerhetsaktørene.
3.4.5 Tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveger
Forskriften trådte i kraft i januar 2015. Den beskriver et minstenivå for sikkerhet i eksisterende og nye tunneler på fylkesveg med lengde over 500 meter og mer enn 300 kjøretøy/døgn (ÅDT). Frist for gjennomføring av tiltak er innen 2025, men det pågår et arbeid i Vegdirektoratet om forlengelse av fristen til 2031.
3.4.6 Øvrige nasjonale målsettinger
Det er videre nasjonale målsettinger knyttet til at mer av godstransportarbeidet skal overføres fra veg til jernbane og sjøtransport. Tilrettelegging for utvikling av jernbane, sjøtransport, effektive godsterminaler/havner og trygge og effektive farleder er nødvendig for å nå dette målet.
På vegnettet er det viktig å sikre fremkommeligheten for næringstransport.
Likeledes blir det i de nasjonale føringene pekt på at transportsystemet må oppgraderes slik at det så langt som mulig kan brukes av alle, og slik at behovet for individuelle løsninger reduseres. Universell utforming skal, uavhengig av folks funksjonsevne, bidra til å oppnå likeverd og større deltakelse i samfunnet. All ny infrastruktur skal utformes etter prinsippet om universell utforming. Pbl § 29-3 stiller krav til universell utforming. Regjeringen har som mål at samfunnet skal være universelt utformet i 2025, og vil med denne målsetningen gjøre tilgangen til viktige fellesskapsarenaer bedre for et bredere lag av befolkningen.
Omstilling til et samfunn med lavere klimagassutslipp for transport krever koordinering av en lang rekke aktører og bruk av flere typer virkemidler. Kompakt byutvikling, økt kostnad på bilbruk og tilrettelegging for gange, sykkel og kollektivtransport er aktuelle strategier. Disse kan imidlertid være vanskelig å gjennomføre fordi ulike interesser knyttet til areal- og transportutvikling er motstridende.
Det er nær sammenheng mellom veksten i klimagassutslippene og transportveksten i Norge. Samtidig skjer det også i transportsektoren store gjennombrudd innenfor kjøretøyteknologi og drivstoffproduksjon. En viktig strategi for å få til et nullutslippssamfunn er derfor en fortsatt satsing på innovasjon og grønn kjøpekraft. Offentlige anskaffelser og bruken av forskningsfond er nøkkelverktøy i dette arbeidet.
3.5 Regionale føringer
Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsningsområde. Da er det viktig at infrastrukturen i nord er relevante for næringslivets behov. Fylkene i Nord-Norge har i fellesskap utviklet nordområdestrategien «Fra kyst til marked».
Fylkespolitiske vedtak og sektorplaner legger premisser for arbeidet med RTP. Regional planstrategi, regional plan for arealforvaltning, regional plan for klima og miljø og regional plan for vannforvaltning vil være viktige dokumenter. Regionalt må det også tas hensyn til de økonomiske rammene som til enhver tid gjelder.
I regional plan for klima og miljø er det fire målsettinger fram mot 2030. Et av målene som berører transport er at klimagassutslippene i Nordland fylke skal reduseres med 60 % fram mot 2030, sammenliknet med 2009.
Fylkesrådet har i september 2020 revidert innkjøpspolicy. Fylkeskommunen skal bl.a. gjennom sine anskaffelser bidra til at trafikksikkerhet og universell utforming ivaretas. Videre støtte opp om Stortingets og fylkeskommunens vedtatte klimamål, og som skal vektlegges i anskaffelser.