Regional transportplan 2022 – 2033

6.1 Nøkkelrolle for å realisere bærekraftsmålene

Fylkeskommunen er en sentral aktør for å realisere bærekraftsmålene i Norge. Fylkeskommunen er nært befolkningen, lokale bedrifter og organisasjoner.
Fylkeskommunens samferdselspolitikk påvirker bærekraft direkte gjennom drift, vedlikehold og bygging av fylkeskommunens transportsystem. Videre er fylkeskommunen ansvarlig for å gi innbyggerne et best mulig kollektivtilbud, løse mobilitetsutfordringer i regionen og bidra til å redusere klimagassutslipp.

Bærekraft er styrende for alt fylkeskommunen gjør, og anskaffelser av varer og tjenester må ses opp mot helheten i FNs bærekraftsmål.

Nedenfor fremheves noen relevante bærekraftsmål som berører transportsektoren i Nordland, og eksempler på hvordan de kan forstås.

Mål 3 Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder.

• Styrke arbeidet med trafikksikkerhet og folkehelse, og begrense støy og luftforurensning gjennom å legge til rette for sykkel/gange og miljøvennlige transportformer.
   

Mål 8 Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

• Sørge for gode og anstendige arbeidsvilkår i anleggs- og transportsektoren.
   

Mål 9 Bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industralisering og innovasjon.

• Utvikle effektive, pålitelige, sikre, klima- og miljøvennlige og fremtidsrettede transportsystemer for person- og godstransporter.
   

Mål 11 Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftig.

• Bidra til bolyst gjennom attraktive og livskraftige byer, tettsteder og distrikter.

Mål 12 Sikre bærekrafitg forbruks- og produksjonsmønster.

• Fremme bærekraftig offentlige anskaffelser av varer og tjenester, og ta et helhetlig klima- og miljøansvar.
   

Mål 13 Handle umiddelbart for å bekjempe kllimaendringene og konsekvensene av dem.

• Redusere egne klimagassutslipp.

Mål 6 Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle.

 Mål 14 Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Mål 15 Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold.

• Redusere klimautslipp, natur- og miljøskader fra drift, vedlikehold og bygging av transportinfrastruktur og drift av kollektivtrafikk og mobilitet.

Mål 17 Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

• Å forsterke og videreutvikle samhandling, nettverk og partnerskap på ulike arenaer lokalt, regionalt og nasjonalt for å arbeide for bedre bærekraftig mobilitet for innbyggere og næringsliv.
  
   

6.2 Visjon

Visjonen for RTP 2022-2033 er:

Samferdsel skal på en sikker, effektiv og bærekraftig måte binde sammen Nordland, og Nordland med resten av verden.

6.3 Mål og strategier

Med utgangspunkt i foranstående kapitler er det formulert hovedmålsettinger, for å møte gapet mellom visjonen og dagens situasjon. Det må arbeides målrettet og strategisk. Det er derfor utformet delmål og overordnede strategier til hver enkelt hovedmålsetting.

Transportmidler og infrastruktur skal utformes på en måte som gir best mulig tilgjengelighet for alle mennesker, i alle aldersgrupper, med ulike ferdigheter og kapasitet. Det skal også tas hensyn til trafikksikkerhet i all aktivitet fylkeskommunen er ansvarlig for innen transportområdet.
 

6.4 Klima og miljø

Vegtransport og innenlands luft- og skipsfart står for omtrent en tredel av klimautslippene i Norge. Reduserte utslipp fra transportsektoren er avgjørende for å nå nasjonale og regionale klimamål. Langsiktig omstilling av transportsektoren er også avgjørende for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Det er flere måter å gjøre transporten på veg og bane, i lufta og til sjøs mer miljøvennlig og redusere andre miljøkonsekvenser. Den ene måten er ved å skifte biler, båter og fly som slipper ut mindre eller ingen klimagasser og annen forurensning. Dette krever samtidig tilrettelegging for lade- og fylleinfrastruktur for alternative drivstoff/energibærere. Den andre måten er at man i større grad kan bruke miljøvennlige transportformer som sykkel, gange, kollektiv, jernbane og andre mobilitetsløsninger, og omlegging til mer miljøvennlige transportformer for vare- og godstransporter. En tredje måte vil være å planlegge samfunnet slik at behovet for transport av varer og mennesker blir mindre, særlig i byområdene. En fjerde måte er å redusere klimautslipp, natur- og miljøskader fra drift, vedlikehold og utbygging av transportinfrastruktur.

Mer miljøvennlig transport er bra for samfunnet. Det reduserer ikke bare klimagassutslippene. Det reduserer også støy og lokale forurensninger.

Det må legges til rette for gode alternativer til de som ikke trenger å kjøre bil, eller for å motivere til å la bilen stå. Det skal være enkelt og effektivt for folk å gå, sykle eller reise kollektivt til jobb, skole, butikker og fritidsaktiviteter.

Det er et gjennomgående tema i innspillene fra Nordlandssamfunnet om behovet for å tilrettelegge for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren. Det må legges til rette for å ta i bruk ny miljøvennlig framdriftsteknologi i transportsektoren og utvikle en god lade- og fyllestruktur i hele fylket. Det er også av stor betydning å tilrettelegge for gående, syklende og kollektivtransporter i byer, tettsteder og i distriktene.
 

Hovedmål:

Redusere klimagassutslipp og andre miljøkonsekvenser i transportsektoren i Nordland.

Relevante bærekraftsmål:

Delmål

Legge til rette for klimavennlige transportsystemer i Nordland.

Strategier:

• Arbeide for virkemidler og tiltak for å øke overføring av gods til mer klimavennlige transportløsninger.
• Arbeide for økt tilgang til lade- og fylleinfrastruktur for miljøvennlig fremdriftsteknologi i transportsektoren.
• Arbeide for at kollektivtjenestene baserer seg på klimavennlige løsninger, og bidra til å redusere bilbruk.
• Gjøre det attraktivt og trygt å gå og sykle til jobb, skole og fritidsaktiviteter gjennom et godt tilrettelagt gang- og sykkelvegnett.
• Holdningsskapendetiltak for å få flere til å gå og sykle.
• Bidra til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging for å redusere transportbehovet i byer og tettsteder, og bygge opp om miljøvennlige transportformer.
• Redusere klimautslipp, natur-og miljøskader fra drift, vedlikehold og bygging av transportinfrastruktur.

Delmål

Nordland fylkeskommune skal redusere sine samlede klimagassutslipp med 60 % innen 2030, sammenliknet med 2016 (referanseår).

Strategier:

• Skal ta i bruk lav- og nullutslippsløsninger innen kollektivsektoren gjennom offentlige anskaffelser.
• Utarbeide strategi for omlegging til det grønne skifte for ferje, hurtigbåt og buss.
• Initiere og delta i prosjekter hvor målet er å utvikle ny kunnskap og kompetanse om lav- og nullutslippsteknologi i kollektivsektoren.
   

6.5 Fylkesvegnettet

Fylkesvegene og ferjesambandene binder Nordlandssamfunnet sammen, og er av stor betydning for innbyggere, næringsliv, besøkende og gjennomgangstrafikk. Fylkesvegene varierer mye med tanke på standard, funksjon og trafikkmengde. Forfall og vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet er anslått til nærmere 10 milliarder kroner. En stor del av fylkesvegnettet er smal, svingete med stigninger og med dårlig bæreevne og flaskehalser, og er ikke i samsvar med befolkningens og næringslivets krav til framkommelighet.

Bruer, tunneler og ferjekaier sikrer trafikantene god og effektiv framkommelighet på fylkesvegnettet. Samtidig er disse viktige elementene sårbare punkt og som har særlig behov for godt vedlikehold. For dårlig vedlikehold kan føre til restriksjoner for tungtransport og i verste fall stengte veger. Dette kan ramme innbyggerne og næringslivet svært hardt. Mange av ferjekaiene er gamle og tilpasset et helt annet trafikkgrunnlag og ferjestørrelser enn i dag. Det er også en rekke skredpunk i høy- og middels skredfaktor på fylkesvegnettet i Nordland, og som er kritisk for framkommeligheten.
Klimatiske endringer med hyppigere og mer konsentrert nedbør, svingninger i temperatur, og økt fare for flom, skred og stormflo vil gi ekstra utfordringer både på fylkes vegnettet i tiden fremover.

Klimaendringer stiller også nye utfordringer når det gjelder forutsigbar, effektiv og trygg trafikkavvikling. Spesielt knyttet til vinterdrift, responstid og beredskap.

Forfallet på vegnettet kan påvirke både trafikksikkerhet og framkommelighet negativt, samt at det er dårlig økonomi i å la tilstanden bli så dårlig at det vil kreve mer omfattende og dyrere tiltak for å sette vegobjektene i stand igjen.
Ulykkesbildet i Nordland er sammensatt, og det vil forekomme svingninger i ulykkestall fra år til år. De dominerende ulykkestypene på fylkesvegene i Nordland er utforkjøringer, møteulykker og ulykker som involverer myke trafikanter.

Det forventes økt trafikk- og godsmengder innen flere næringssektorer og innen ulike geografiske områder i fylket i tiden fremover.

Nordlandssamfunnet har spilt inn behovet for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på vegnettet, bedre trafikksikkerheten, framkommeligheten og tilgjengeligheten på vegnettet. Det er også behov for et mer effektiv vegnettet som ivaretar bo-, arbeidsmarkeds- og serviceregioner på en god måte.
 

Hovedmål

Fylkesvegnettet skal være sikkert, pålitelig, effektivt og klima- og miljøvennlig, og legge til rette for bærekraftig samfunns- og næringsutvikling.

Relevante bærekraftsmål:

Delmål

Redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet.

Strategier:

• Styrke vedlikeholds- og utbedringstiltak på eksisterende fylkesvegnett.
• Prioritere større fornyingstiltak der effektene er særlig positivefor utvikling av næringsliv og bo-, arbeidsmarkeds- og serviceregioner (BAS-regioner).

Delmål

Fylkesvegnettet skal være tilgjengelig og fremkommelig for trafikanter.

Strategier

• Prioritere skredsikring, opprusting av bruer, tunneler og ferjekaier som sikrer fremkommelighet og tilgjengelighet på vegnettet.
• Legge til rette for tiltak som sikrer framkommeligheten på vegnettet som følge av framtidige klimaendringer.
• Utvikle bo-, arbeidsmarkeds- og serviceregioner gjennom helhetlig utvikling av transportkorridorer med bedre fremkommelighet, høy pålitelighet og kortere reisetider.
   

6.6 Næringstransporter

Næringslivet er lokalisert stort sett over hele Nordland, og nært sitt råstoffgrunnlag. Nordlands største næringer er sjømat, industri, energi, reiseliv, bygg- og anlegg og varehandel. Aktiviteten i næringslivet er høy, og mulighetene for vekst er store. Veksten vil komme i både eksisterende bedrifter og nyetableringer innen ulike sektorer. Det forventes betydelig økning i godsvolumer i årene som kommer, både som ferdigvarer ut fra bedriftene og innsatsvarer inn til bedriftene.

Et nytt grønt industrieventyr er under oppbygging i Nordland. Det er store industrietableringer på gang i Rana, Narvik, Mosjøen og Meløy. Battericellefabrikker, grønn stålproduksjon, hydrogen- og ammoniakk produksjon, karbonfangst og bruk (CCU), E-fuel, datasenter og bruk av karbon i industriproduksjon er noen av de nye grønne løsningene hvor Nordlandsindustrien stiller seg i spissen for realisering av ny industri. I tillegg forventes betydelig vekst i leverandørindustri, forskningsaktivitet og kompetanseoppbygging som et resultat av disse etableringene. Mineraler, god tilgang til rimelig grønn energi, industrikompetanse og tilgang til arealer er blant forutsetningene for utviklingen som nå skjer. Det grønne skiftet skaper nye muligheter for næringsutvikling i Nordland. Denne arbeidsplassveksten og alle ringvirkninger det fører med seg for samfunnet vil kunne bidra til befolkningsvekst, behov for nye boliger, vekst i det lokale næringslivet og økte transportbehov – både innenfor det kommunale, fylkeskommunale og statlige transportsystemet.

For å realisere mulighetene i det grønne skiftet i Nordland trengs det en målrettet, helhetlig og koordinert satsing mellom ulike forvaltningsnivå og ulike sektormyndigheter innenfor transportområdet.
Generelt har næringslivet i Nordland ulike transportbehov og godsvolumer, avhengig av bedriftens beliggenhet, produktgrupper og markeder. Noen bedrifter er avhengig av sjøtransporter, mens andre bedrifter transporter sitt gods på veg. På lengre transporter benyttes enten vegtransporter, eller kombinasjon veg og bane eller sjøtransporter. Det er mindre volumer som fraktes med fly.

De første eller siste transportetappene til mange av bedriftene er gjerne på en fylkesveg. Fremkommelighet på fylkesvegnettet, ferjesambandene og godsfartøy har stor betydning for næringslivet. Fylkesvegnettet er også med på å binde sammen infrastrukturen i Nordland, både det statlige vegnettet nord-sør, knytte havner, jernbane og lufthavner og riksgrensene. Bedriftene i Nordland er svært eksportrettet, og har lange og til dels kompliserte logistiker og høye transportkostnader frem til sine markeder. Mye av varene som eksporteres er svært tidssensitive. Bedriftene har stort fokus på å redusere sine fotavtrykk og er opptatt av klimavennlige transporter frem til sine markeder.

Transporten av varer og gods på vegnettet har økt betydelig i de senere år og vil antageligvis fortsette å øke fremover. Dette utfordrer både veginfrastrukturen, trafikksikkerhet, fremkommelighet og klimautslipp. Det er derfor viktig å øke satsing på overføring av gods fra veg til bane og sjø, særlig over lengre strekninger.

Velfungerende transportsystemer gir næringslivet tilgang til arbeidskraftmarkeder, underleverandører og kunder, og befolkningen tilgang til arbeidsplasser, varer og tjenester. Strategien «Fra kyst til marked» vil være retningsgivende for fremtidige satsinger av transportsystemet. Det er avgjørende å se alle transportsystemer i sammenheng, og på den måten sørge for å minimalisere antall flaskehalser, forsinkende elementer, trafikkulykker, klimautslipp m.m. gjennom viktige transportkorridorer.

For å opprettholde og styrke næringslivets konkurranseevne er det ifølge innspillene fra Nordlandssamfunnet viktig med effektive, pålitelige, miljøvennlige og trygge transport- og logistikkløsninger.
 

Hovedmål

Øke konkurranseevnen for næringslivet i Nordland.

Relevante bærekraftsmål:

Delmål:

Nordland skal ha et funksjonelt, fremtidsrettet og bærekraftig transport- system som stimulerer til næringsutvikling.

Strategier:

• Styrke godstransport på veg ved å bedre framkommelighet, regularitet, tilgjengelighet, sikkerhet og redusere transporttid.
• Øke kapasitet, bedre regularitet, frekvens og redusere kostnader og transporttid på jernbane.
• Styrke miljøvennlig godstransport på sjø ved å bedre tilgjengelighet, framkommelighet, effektivitet, regularitet og sikkerhet.
• Arbeide for å legge til rette for bærekraftig flyfrakt av sjømat og annet gods.
• Arbeide for bedre samhandling i transportkjeden og sammenhengende transportkorridorer. Videre å sikre moderne, effektive, miljøvennlige og helhetlige koplinger mellom transportformene – Intermodale knutepunkt.
• Bedre ferjekapasitet, ferjemateriell, åpningstider og frekvens med grunnlag i næringslivets transportbehov.
• Arbeide for enklere og mer effektive passeringer av landegrenser og døgnåpne tollstasjoner.
• Øke produktivitet gjennom enklere arbeids- og pendlerreiser.
   

6.7 Mobilitet og kollektivtransporter

Det er et nasjonalt og regionalt mål om å få flere til å bytte ut bilen med mer miljøvennlige transportformer som sykkel, gange og kollektivtransport.

Kollektivtilbudet i Nordland består av lovpålagt skoleskyss, ordinært rutetilbud for buss og båt, både i faste ruter og på bestilling.

Gjennom kollektivtransporten skal en legge til rette for en god og forutsigbar mobilitet for innbyggerne, reisende og næringslivet i hele Nordland. Kollektivtransporten skal oppleves som pålitelig, miljøvennlig, sikker, effektiv og tilgjengelige for alle brukergrupper gjennom hele reisekjeden.

For å få et best mulig helhetlig, effektivt og sømløst kollektivtilbud er det viktig med god samordning mellom offentlige kollektivtransporter, og mellom offentlige og private transporttjenester. Viktige samarbeidsområder vil være bedre utnyttelse av transportkapasitet, enkle bytte mellom transportformer, bedre korrespondanser, felles billettløsninger, ruteinformasjon m.m.

Samordnet transportløsninger kan bidra til bedre tilbud i distriktene og supplement til ordinær kollektivtrafikk i byene og tettsteder. Det kan også gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt og dermed bidra til flere reisende.

Et godt kollektivtilbud kan bidra til et bedre miljø, særlig i byer. Når kollektivreiser erstatter bilreiser gir det mindre trafikk, mindre støy og bedre luftkvalitet. Utslippene reduseres ved at kollektivtrafikken erstatter bilbruk.

Fylkeskommunen jobber kontinuerlig med å gjøre kollektivtrafikken mer klimavennlig. Videre gir kollektivtransport mulighet til deltakelse i samfunnet for innbyggere som ikke har anledning til å bruke bil.

Krav om universell utforming gjelder for all transportinfrastruktur og er lovfestet. Universell utforming innebærer å legge til rette omgivelser, infrastruktur og transportmidler og - løsninger slik at de kan benyttes av alle. Et universelt utformet transportsystem vil dermed bidra til overordnede mål som likestilling, velferd, mobilitet og deltakelse i samfunnet. Det skal tas hensyn til alle mennesker, i alle aldersgrupper, med ulike ferdigheter og kapasitet. Gode knutepunkt og holdeplasser har betydning for tilgjengelighet, trafikksikkerhet og opplevd trygghet for brukerne.
Pandemien har fått store konsekvenser for folks reisevaner og kollektivtransportens drift og inntektsgrunnlag.

Ettervirkningene av pandemien kan gi langvarig nedgang i antall kollektivreiser. Det blir viktig å vurdere hvordan man kan bedre kollektivtransportens konkurransekraft og se på andre mobilitetsløsninger.
Innsikt i kundebehov er grunnleggende for å kunne utvikle og tilby relevante, bærekraftige mobilitetstilbud til befolkningen. Kundenes forventninger og reisebehov er i utvikling. De er i større grad opptatt av fleksibilitet og individuell tilpasning. I tillegg er reisetid viktig, og at hele kundereisen henger sammen.

Nordlandssamfunnet har spilt inn behov for et godt, pålitelig og forutsigbart kollektivtilbud i hele fylket, og bedre samordning mellom de ulike mobilitetstilbudene med tanke på korrespondanser, billettering, enkle bytte mellom transportformene, gjøre kollektivtilbudet mer attraktivt m.m. Det er også spilt inn behov for universell utforming for både infrastruktur og transportmidler.

Hovedmål

Nordland skal ha et tilgjengelig, pålitelig, sikkert og bærekraftig mobilitetssystem for samfunns- og næringsliv.

Relevante bærekraftsmå:

Delmål:

Sikkert, tilgjengelig og pålitelig mobilitet i hele Nordland.

Strategier:

• Tilrettelegge for et pålitelig, sikkert og tilpasset kollektiv- og skoleskysstilbud til brukernes behov.
• Bedre samordning av mobilitetstjenester mellom ulike offentlig kollektivtilbud og private transporttjenester, samt å legge til rette for sømløse reiser.
• Ved trafikknutepunkt og holdeplasser skal universell utforming, trafikk-sikkerhet og effektivt bytte mellom transportmidler prioriteres.
• Stille krav til universell utforming av busser, hurtigbåter og ferjer.

Delmål:

Få flere til å benytte kollektivtransport.

Strategier:

• Mobilitetstjenester skal være tilgjengelige, brukervennlige, universelt utformet og tilrettelagt for alle trafikanter.
• Tilpasse mobilitetstjenestene til nye reisevaner og preferanser.
• Ta i bruk nye digitale løsninger som gjør det enklere og effektivt å reise kollektivt.
• Holdningsskapende tiltak for å få flere til å bruke kollektivtransport.
• Markedsføre de samlede kollektivtrafikk- og mobilitetstjenester
   

6.8 Finansiering og sikre god samfunnsnytte

Nordlandssamfunnet har spilt inn at det er store behov for å utvikle et transportsystem som bedrer mobilitet for reisende og næringsliv, som stimulerer til regional og økonomisk utvikling, samt bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Dette gjelder både drift, vedlikehold og fornying av fylkesvegnettet og infrastruktur for kollektiv, sykkel- og gange, samt å utvikle et pålitelig, helhetlig og velfungerende mobilitetstilbud i byer, tettsteder og i distriktene.
Det er fremmet flere ønsker og behov fra Nordlandssamfunnet om utbedring av viktige næringsveger med større flaskehalser på fylkesvegnettet, utvikling av fastlandsforbindelser og fjordkrysninger. Dette er prosjekter som vil ha kostnader på flere milliarder kroner for å realisere.

Fylkeskommunen har stramme økonomiske rammer og begrenset handlingsrom til å dekke alle behov for drift, vedlikehold og investeringer i infrastruktur og drift av mobilitetstjenester. Det er nødvendig å se på hvordan man kan oppnå best mulig effektiv ressursbruk, måloppnåelse og størst mulig samfunnsnytte innenfor de begrensede økonomiske rammer til utvikling av transportsystemet i Nordland.

Aktuelle tiltak for bedre ressursnyttelse kan bl.a. være bruk av teknologiske løsninger, smartere drift, vedlikehold og utbygging av infrastruktur, økt økonomisk overføring og tilskudd fra staten, brukerbetaling for bruk av infrastruktur, ferjeavløsningsmidler m.m.

Hovedmål:

Nordland skal innrette ressursbruken i samferdselssektoren effektivt og gi god samfunnsnytte.

Relevante bærekraftsmål:

Delmål:

Effektiv ressursbruk og mer for pengene i transportsektoren.

Strategier:

• Prioritere tiltak etter hvilke utfordringer som skal løses til det beste for samfunns- og næringsliv på en kostnadseffektiv måte.
• Legge opp til en trinnvis utvikling av lengre strekninger i prioriterte transportkorridorer basert på en kombinasjon av utbedrings-, vedlikeholds- og fornyingstiltak.
• Legge til grunn porteføljestyring som sikrer en helhetlig, bærekraftig og langsiktig planlegging.
• Ta i bruk ny og smartere teknologiske løsninger som bidrar til enklere og
  tryggere transport med lavere utslipp i transportsektoren.

Delmål:

Øke statens bidrag til transportsektoren i Nordland.

Strategier:

• Arbeide for at staten finansierer lovpålagte oppgaver og ansvarsoverføringer fra stat til fylkeskommunen fullt ut.
• Arbeide for økte bevilgninger til å ruste opp og drifte fylkesvegnettet, skredsikringstiltak, tunnelsikkerhet og å gjennomføre det grønne skiftet innenfor kollektivsektoren.

Delmål:

Igangsette selvfinansierende prosjekter.

Strategier:

• Utrede og ta i bruk brukerfinansiering, fergeavløsningsmidler, annen statlig finansiering og andre finansieringskilder der dette gir raskere realisering av prosjekt som bygger opp under RTPs målsettinger.
• God  samordning  med  eksterne  for  å  sikre  delfinansiering  til infrastrukturprosjekter gjennom rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler.
   

Delmål:

Sikre et godt og anstendig arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser.

Strategi:

• Stille strenge krav til anstendig lønns- og arbeidsvilkår til leverandører av tjenester, varer og byggeoppdrag.
   

6.9 Nasjonale ansvarsområder

RTP er en plan som omhandler hele transportsystemet i fylket – både fylkeskommunalt og statlig ansvarsområde. Gjennom NTP legger nasjonale myndigheter fram prioriteringer av prosjekter og tiltak som planlegges å realiseres i en tolvårsperiode. Fylkeskommunen har en sentral rolle med å prioritere mellom og arbeide for realisering av statlig transportsystemer. Dette skjer gjennom dialog med bl.a. kommuner, interkommunale politiske råd, nærings- og arbeidstakerorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner som det får konsekvenser for. Det er særlig arbeidet med rulleringene av NTP og oppfølging av prosjektene og tiltakene som er sentralt i denne sammenheng.

Riks- og europaveger

Det statlige vegnettet i Nordland har stor andel vegbredde under 7,5 meter og flere strekninger mangler gul midtlinje. Det er flere lengre strekninger/transportkorridorer med framkommelighetsutfordringer, dårlig kurvatur, skred og flomutsatte områder, dårlig vinterregularitet og flere ferjesamband. Det er lange omkjøringsveger i tilfeller der E6 er stengt, enten gjennom Sverige eller bruk av ferjesamband på fylkesvegnettet. Dette påfører særlig næringstransporter høye transportkostnader, lange reisetider, mindre pålitelig vegsystem og risiko for ulykker.

Regjeringen har som mål at alle nye personbiler og varebiler som selges i Norge skal være nullutslippskjøretøy innen 2025. I tillegg skal 50 % av nye tungbiler og 75 % av nye busser ha nullutslipp innen 2030. Elektrifisering og andre energikilder er et vesentlig tiltak for å redusere utslipp fra transportsektoren. Det er behov for å legge til rette for en hensiktsmessig struktur for lade- og fyllestasjoner langs vegnettet og som gir vegfarende god forutsigbarhet. Avstandene mellom hvileplasser for tungtransport varierer mye og har ulike standarder. Det er behov for flere godt utstyrte hvileplasser langs statlige vegnettet.

En reduksjon av antall vogntog på vegene kan ha en positiv effekt for trafikksikkerhet, miljø og transportkostnader. Det er behov for å utvide veger som tillater bruk av modulvogntog på (lengde på 25,25 m.) , noe som kan føre til færre kjøretøy, men samme kapasitet.

Jernbane

Ofotbanen og Nordlandsbanen har en viktig funksjon i den nordlige landsdelen, både med tanke på vare- og persontransport lokalt, regionalt og internasjonalt. Det har lenge vært et tverrpolitisk nasjonalt mål om å overføre 30 % av gods over 300 km fra veg til bane og sjø. Men ifølge Riksrevisjonen er denne målsettingen ikke oppnådd. Kapasitet, effektivitet, pålitelighet og framføringstider på banene må utvikles i samsvar med behovene for gods- og persontransporter. Moderne, effektive og miljøvennlige terminaler må utbygges i takt med transportbehov, og må ha effektiv tilknytning til vegnettet og havn.

Ofotbanen er svært viktig for forsyningssikkerheten for gods til og fra den nordlige landsdelen. Kapasiteten på Ofotbanen nærmer seg fullt utnyttet, og gir utfordringer for transporten av malm og kombigods. Prognoser antyder en betydelig økning i godsvolumer fram mot 2050 og dette vil ytterligere forsterke kapasitetsutfordringer på banen og Narvikterminalen. I tillegg er det en økt satsing på bruk av jernbanen til persontransporter, og da særlig turisttrafikk.

Nordlandsbanen er Norges lengste togstrekning, og som fremdeles kjøres med diesel og gammelt togmateriell. Lange avstander mellom relativt korte kryssingsspor og regelmessig regiontrafikk er begrensede for kapasiteten og framføringstiden i gods- og persontrafikken, særlig for den lange transporten på strekningen. Banen er viktig for utvikling av persontransporter med lokal/regionaltog i Salten og Helgeland. Det er behov for etablering av Helgelandspendel tilsvarende som Saltenpendelen. Forventet trafikkvekst fram mot 2050 vil føre til at dagens utfordringer i form av flaskehalser og sporkapasitet antas å øke for både person- og godstrafikk. Det sammen vil også gjelde for strekninger sør for Trondheim.

Jernbanen har sikkerhetsutfordringer knyttet til blant annet planoverganger, viltpåkjørsler og naturfare.
Samferdselsdepartementet har i 2020 gitt Statens vegvesen i oppdrag å lede arbeidet med Konseptvalgutredning for transportløsninger i Nord-Norge (KVU). Utredningen skal konsentrere seg om de lange transportstrekningene, det vil si strekningene som har som funksjon å binde landsdelen sammen, og knytte denne til resten av landet og utlandet. Veg, tog, fly og sjøtransport har, hver på sin måte, viktige funksjoner i landsdelen. Utredningen skal derfor omfatte alle transportformer, og arbeidet vil skje i nært samarbeid med Jernbanedirektoratet, Avinor og Kystverket. Nord-Norgebanen er en del av utredningen. KVU skal være ferdig sommeren 2023.Regjeringen har nylig besluttet å igangsette egen KVU for Nord-Norgebanen, og har samme tidsrom som KVU for transportløsninger i Nord-Norge.

Luftfart

Lufthavner og flyrutetilbud er avgjørende for robust bosetting, utvikling av bo- og arbeidsmarkedsregioner og næringsliv, samt beredskap og helse i Nordland. Nordland er en langstrakt region, og det er betydelige reiseavstander og mangel på alternativer som gjør at fly er blitt en sentral del av landsdelens kollektivtransport. Det er viktig å modernisere, tilrettelegge for miljøvennlig drift, opprettholde dagens lufthavnstruktur, samt sikre at planlagte nye lufthavner realiseres i Nordland.

Flytrafikken internt i Nordland er i hovedsak kommersielt ulønnsomme og som er avhengig av offentlig bevilgninger for å drifte et godt flyrutetilbud gjennom FOT-ruteordning på kortbanenettet. Det er viktig at staten legger til rette for et godt flyrutenett, gode rutefrekvenser og akseptable billettpriser.

Det er grunn til å tro at kortbanenettet kan bli revitalisert av de fordelene lav- og nullutslipps fly kan by på. Slike løsninger kan være batteri, hydrogen, e-fuel og andre null- og lavutslippsalternativer. Driftskostnadene for f.eks. EL-fly forventes å være betydelig lavere enn dagens kostnadsnivå, og dette vil legge til rette for billigere flybilletter, hyppigere og bedre rutetilbud på kortbanenettet.

Det er en viktig forutsetning at utvikling av luftfarten forankres godt i regionens behov. 

Sjøtransport

Det er flere strekninger langs kysten som er utfordrende med tanke på mangelfull merking,
trange leder med dybdebegrensninger og kryssende leder som utfordrer skipstrafikken. Noen steder er det mangelfulle kartlegging i sjø. Slike forhold har stor betydning for å bedre sjøsikkerhet og forebygging mot skipsforurensning. Utviklingen går i retning av stadig flere og større fartøyer, og som møter begrensninger både i tilknytning til seilingshøyde og dybder ved innseilinger til ulike havner. Til tross for at skipsfart er en miljøvennlig transportform, fører skipene samtidig til betydelige utslipp av klimagasser.

Det er stort behov for tiltak for effektiv, sikker og miljøvennlig sjøtransport. Det må utvikles helhetlige sjøbaserte transportløsninger som omfatter havn, farled, skip, omlasting og distribusjon som ledd i en fullstendig verdikjede. En slik sjøbasert løsning må støtte opp under vegtransport og jernbane.

Statlige fiskerihavner var primært rettet til fiskeriformål. Etter hvert har fiskerihavnene fått større betydning både for fiskeri, havbruk, reiseliv og andre som benytter sjøtransporter. Det er store behov for oppgraderinger av havneanlegg, moloer, innseilinger, tilrettelegging for miljøtiltak som avfallshåndtering, strømtilgang m.m.

Utenlandskorridorer

Nordland er et stort eksportfylke og bedriftene eksporterer betydelige mengder varer ut til internasjonale markeder. Det forventes økninger i godsvolumer i tiden fremover som følge av økt produksjon i eksisterende bedrifter og nyetableringer av bedrifter, særlig innenfor den grønne industrien. Samtidig importeres det en god del varer inn til fylket. Folk er mer mobile og reiser mer både nasjonalt og internasjonalt.

Det er av stor betydning å ha gode tilknytninger mellom transportkorridorene innenlands og forbindelsene til og fra utlandet, og som knytter sammen bane, veg og sjø i en helhetlig transportstruktur. Hensynet til sterkt økende internasjonale gods- og persontransporter, et stadig mer integrert nordisk og europeisk marked og mer miljøvennlig transport krever prioritering og koordinering på internasjonalt nivå. 

Hovedmål:

Nordland skal ha et helhetlig og miljøvennlig transportsystem som bidrar til god framkommelighet, trygg og effektiv mobilitet for samfunns- og næringsliv.

Relevante bærekraftsmål:

Delmål:

Helhetlig utvikling av transportkorridorer med bedre fremkommelighet, høy pålitelighet, kortere reisetider og bedre samhandling i transportkjeden.

Strategier:

• Legge til grunn «Fra kyst til marked»-strategi i prioriteringer av transportløsninger.
• Arbeide for utbygging, fornying, drift og vedlikehold av veg- og jernbanenettet slik at vedlikeholdsetterslepet reduseres, øke trafikksikkerhet, kapasitet, pålitelighet, tilgjengelighet, regularitet, driftssikkerhet, redusere transporttider og at det tas høyde for forventede klimaendringer.
• Arbeide for farvannsutbedringer, tiltak i havner og fiskerihavner som er fremtidsrettete, konkurransedyktig og sikre.
• Arbeide for en moderne og miljøvennlig luftfart, og sikre en fremtidsrettet lufthavnstruktur.
• Arbeide for effektive, moderne og miljøvennlige godsterminaler og gode helhetlige koplinger mellom veg, bane, sjøtransport og luftfart – Intermodale logistikk-knutepunkter.

Delmål:

Et moderne og fremtidsrettet kollektivtilbud.

Strategi:

• Arbeide for et flytilbud og togtilbud som gir akseptable billettpriser, kapasitet, frekvens, ruteføring, tilfredsstillende transportmateriell og korrespondanse med det øvrige kollektivtilbudet.