Regional transportplan 2022 – 2033

4.1 Demografi

Nordland fylke hadde 240.345 innbyggere 1. januar 2021. Det var en økning på 1,4 prosent fra 2012, mot 8,1 prosent på landsbasis.

Figur 4 Antall innbyggere i de fem regionene og andel av befolkningen i Nordland (Kilde: SSB).

Fra 2011 og fram til 2021 har Salten og Lofoten hatt befolkningsvekst på mer enn 4 prosent. Ofoten er regionen med størst tilbakegang, mens Helgeland og Vesterålen har hatt en marginal tilbakegang.

Figur 5 Endringer i befolkning i fem regioner i Nordland, hele fylket sett under ett og Norge i perioden 2011-2021, og forventet utvikling fra 2022-2040 (Kilde: SSB)

SSBs befolkningsframskrivinger viser at innbyggertallet i Nordland vil være omtrent det samme i 2040 som i dag, mens landet som helhet vil ha en vekst på 8,4 prosent.

Fram mot 2040 ventes det at befolkningsnedgangen i Ofoten, Vesterålen og Helgeland vil fortsette. SSBs prognose tilsier fortsatt befolkningsvekst i Lofoten og Salten.

Den generelle nedgangen i innbyggertall har sammenheng med at befolkningen i fylket blir stadig eldre. Fra 2012 til 2020 gikk andelen barn og unge i aldersgruppen 0-19 år ned med 9 prosent. Mens andelen eldre (65 år og oppover) økte med 19 prosent. Resten av befolkningen har hatt en økning på i snitt 1 prosent. Dette er en trend som vil forsterkes framover, som vist i figur 6.

At befolkningen blir stadig eldre, vil påvirke hvor vi bor og jobber, fritidsaktiviteter mm. Det vil også redusere andelen personer i yrkesaktiv alder. Det vil igjen påvirke transportbehovet og transportløsninger i fylket.
 

Figur 6 Framskrevet folkemengde, etter år og alder, Nordland (Kilde: SSB)

Framtidige satsinger og næringsprosjekter vil kunne påvirke skisserte befolkningsutvikling. Blant annet bygger Freyr en battericellefabrikk på Mo, som etter planen vil ha 1.500 ansatte. Prosjektet vil gi en betydelig befolkningsvekst i Rana kommune og kommunene rundt.
 

Det er også en rekke andre planer og utviklingsprosjekter i Nordland som kan få betydning for befolkningsutviklingen. Dette omfatter blant annet produksjon av brenselsceller, batterier, hydrogen, e-fuel, karbon nanofiber (CNF) i Narvik, Glomfjord og Mosjøen. I tillegg har myndighetene bevilget støtte for å etablere oppskytingsbasen Andøya Spaceport. Det finnes også planer for produksjon av grønt stål, etablering av datalagringssentre med mer. Gitt at denne type satsinger realiseres vil det bidra til økt kompetansebehov og befolkningsvekst, og påvirke transportbehov og transportløsninger for både varer og mennesker.
 

4.2 Bo- og arbeidsmarkedsregioner

Pendlerstrømmer mellom ulike kommuner kan benyttes for å identifisere ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner. Pendlerstrømmene kan endres over tid, og avhenger av en rekke forhold som bo- og arbeidsmarked og transporttilbud. SSB har laget en visualisering av pendlingen mellom kommunene i Norge, basert på en til hver tid oppdaterte registertall. Figur 7 viser et eksempel fra nettsiden.

Figur 7 Pendlingsstrømmer, eksempel Bodø som arbeidssted (Kilde: SSB)

På Indeks Nordland finnes også en visualisering av pendlerstrømmene mellom kommunene i fylket.

Figur 8 Pendlerstrømmer mellom kommuner i Nordland, 2020 (Kilde: Indeks Nordland, SSB)

Nordland har mange kollektivruter med lavt kundegrunnlag og lite belegg. Dette gir et dårlig grunnlag for ordinære kollektive transporttilbud. Dårlig kollektivtilbud vil særlig være en utfordring for unge og eldre fastboende, reiseliv og annet næringsliv. Tabellene nedenfor viser de ti største kommunene for henholdsvis inn- og utpendling i 2020, og ved å gå inn på kartet vist i figur 8 vil man se mellom hvilke kommuner pendlingen foregår.

Her kan du finne mer detaljert beskrivelse om arbeidsmarkedet i Nordland (Kilde: Indeks Nordland)
 

4.3 Næringsliv

Indeks Nordland følger nærings- og demografiutviklingen i Nordland. Indeks Nordland gir en god beskrivelse over næringslivet i Nordland, og som vil være mer utfyllende i forhold til omtalen om næringslivet i dette kapittelet. De næringene som er beskrevet i dette kapitlet er også mer utførlig beskrevet i vedlegg 2.

Ved å klikke på boksene nedenfor kommer man inn på nettsiden til Indeks Nordland, hvor det gis en oversikt over omsetning, eksport og lønnsomhet i næringslivet i Nordland.
 

Det ble utarbeidet en Nærings- og godsstrømsanalyse i Nordland i 2018, som gir en fyldig beskrivelse av næringslivet og godsstrømmer fra de ulike sektorene i fylket. Denne analysen utfyller næringsbeskrivelsene i dette kapittelet.

Klikk her for Nærings-og godsstrømsanalyse Nordland(2018)

4.3.1 Sjømatnæringen

Sjømatnæringen omfatter både fiskeri, havbruk, nye marine næringer, fiskeforedling og leverandørindustri. Nordland er ett av de største sjømatfylkene i landet målt i omsetningsverdi. I 2020 var Nordlands andel av volumet innen havbruk på 21,4 prosent, mens den for fiskeri var på 11 prosent. I 2020 ble det landet og slaktet om lag 625.000 tonn villfanget og oppdrettet fisk i Nordland.

Havbruk

Det ble solgt nærmere 300.000 tonn laks og regnbueørret fra Nordland i 2020 (rundvekt). Det var en nedgang på 3,2 prosent sammenlignet med året før, men i løpet av de ti siste årene var det en vekst på 36,7 prosent.
Nordland sto for i overkant av halvparten av lakseproduksjonen i den nordlige landsdelen. Av fylkene var det bare Trøndelag og Troms og Finnmark som hadde en større andel av det nasjonale volumet enn Nordland i 2020.
 

Figur 9 Solgt matfisk fra Nordland og salgsverdi, 2011-2020 (Kilde: Fiskeridirektoratet)

Omsetningen i Nordland i 2020 var på rundt 14,1 milliarder kroner, en nedgang på litt over 9 prosent fra året før. Fra 2011 har omsetningen økt med mer enn 140 prosent.

En stor andel av lakseproduksjonen går til eksport, der Europa er det største markedet.

I 2020 var det 8 større lakseslakterier i fylket, og fire av disse er lokaliserte ute på øyer hvor ferje er eneste alternative transport med bil til fastlandet.
 

Figur 10 Anslått transportmengde fra lakseslakterier i Nordland, blå søyle angir volum fra slakteri lokalisert på en øy (Kilde: Bedriftene)

De mest benyttede og belastede vegstrekningene har ikke endret seg i 2020 sammenlignet med Nærings- og godsstrømsanalyse – Nordland, 2018

I sjømatkartene nedenfor (klikk i boksene) viser vegtrafikken for tunge kjøretøy for sjømatnæringen i 2019. Det ene kartet viser kun transportstrømmene, og det andre kartet viser både transportstrømmer og sjømatbedriftene. Tykke streker viser mer trafikk enn tynne streker. Veger med grønn farge er fylkeskommunale veger, mens veger med rød farge er statlige. Sorte streker viser sjømattransporter på jernbane. De største vegbelastningene skjer fra lakseslakteriene på Herøy, Lovund, Sør-Arnøy, Steigen, Hadsel og fra lakseslakteri og hvitfisknæringen i Øksnes.
 

I 2020 ble om lag 55 prosent av volumet fraktet fra en av øyene hvor lakseslakteriene er lokalisert. Om anslagene for vekst de nærmeste årene slår til, vil volumene øke betydelig, og andelen fra slakteriene ute på øyene vil også øke. Dette viser avhengigheten av gode ferjeforbindelser og at behovet for bruk av ferjer vil øke i årene fremover. Flere av aktørene har tydelige ambisjoner om å flytte mer av transporten over på jernbane. I 2020 ble om lag 25 prosent av transporten fra slakteriene i fylket sendt med Ofotbanen og Nordlandsbanen. Om målsettingene med å flytte mer av transporten fra vogntog til jernbane kan denne andelen øke opp mot 35 prosent i 2023. Vegbelastningen vil allikevel være stor på strekningene mellom slakteriene og godsterminaler.

Fiskeri

I Nordland ble det landet om lag 325.000 tonn villfanget fisk i 2020 (rund vekt) fra norske og utenlandske fartøy. Samlet førstehåndsverdi (til fisker) av landingene var rundt 4 milliarder kroner.

Figur 11 Landet fisk (tonn rundvekt) og fangstverdi (1.000 kroner) i Nordland (Kilde: Fiskeridirektoratet)

Fiskeriaktiviteten i Nordland er i hovedsak basert på torsk, hyse og sei, samt norsk vårgytende sild. Skalldyr og bløtdyr utgjør kun mindre kvantum. I 2020 var 46 prosent av landingsvolumene knyttet til torsk og torskeartet fisk, 44 prosent var pelagisk fisk, mens øvrige arter stod for det resterende.

Fangstverdien har økt betydelig de siste årene, og skyldes særlig prisveksten for torsk. Hele 72 prosent av fangstverdien var knyttet til torsk og torskeartet fisk, mens pelagiske arter stod for om lag 21 prosent.

Lofoten og Vesterålen er de største fiskeriregionene i Nordland. Mer enn 90 prosent av fangstverdien fra fiskeriene kommer fra disse regionene. I 2020 tilsvarte det 3,66 milliarder kroner. Hvitfiskindustrien i fylket er i stor grad basert på ferskt råstoff som leveres av kystflåten. Denne delen av fiskeindustrien eksporterer det meste av torsken ut av fylket i form av saltfisk og tørrfisk. De øvrige volumene selges i hovedsak som fryst eller fersk, hel fisk eller filet.  Pelagisk konsumindustri i Nordland baserer sin produksjon i stor grad på råstoff av norsk vårgytende sild og makrell.

Sjømatnæringen transporterer mye av sine varer på veg. Fangst har en lavere andel vegtransport enn havbruk. En god del av havbruksprodukter transporteres på tog, og har økt i de siste årene. Transporten for pelagiske produkter, som i all hovedsak er frossen, transporteres på sjø.

Fortsetter dagens transportmiddelfordeling, med stor andel biltrafikk, kan dette bety en betydelig utfordring for transportkapasiteten på veg og tilknyttede transportformer som ferje og jernbane.
 

4.3.2 Kraftforedlende industri

Nordland er ett at de største industrifylkene i landet, der industrien omfatter en rekke viktige bransjer. Med det grønne skifte har den kraftforedlende industrien i Nordland, og leverandørene tilknyttet industrien, et stort potensial for vekst i årene fremover.

Tyngdepunktet for den kraftforedlende industri ligger på Helgeland, der bedriftene er lokalisert på Mo og Mosjøen. Mo har den største aktiviteten med bedriftene Elkem Rana, Ferroglobe Mangan Norway, Celsa Armeringsstål og SMA Mineral.
 

Figur 12 Kraftforedlende industri i Nordland (Kilde: Nærings- og godsstrømsanalysen Nordland)

Svært mye av produksjonen går til eksport. For de to bedriftene i Elkem-konsernet dreier det seg om opp til 98 prosent. I 2020 var den samlede eksportverdien fra den kraftforedlende industrien i Nordland på 11,3 milliarder kroner.

Transportbehovet til den kraftforedlende industrien løses i stor grad gjennom sjøtransport, og noe på veg og bane. Vegtransportarbeidet på enkelte lokale strekninger er høye, bl.a. i tilknytning til Mo Industripark.
 

4.3.3 Landbruk og skogbruk

Nordland hadde 1.864 gårdsbruk med til sammen 2.036 sysselsatte i 2020. Ny teknologi, mer rasjonell drift og strukturelle endringer har gjort at landbruket har gått i retning av færre, men større enheter. I Nordland gikk sysselsettingen og antall gårdsbruk ned med henholdsvis 30 og 25 prosent fra 2011-2020. Dette er en utvikling som sannsynligvis vil fortsette framover.

Figur 13 Utvikling i antall jordbruksbedrifter i Nordland og sysselsatte (Kilde: SSB)

Til tross for at antallet gårdsbruk og sysselsatte har gått mye ned de siste ti årene, har melk- og kjøttproduksjonen i fylket holdt seg relativt stabil. Fra 2011-2020 gikk produksjonen for kjøtt ned med 4,4 prosent, mens melkeproduksjonen gikk ned med 2,7 prosent.

Helgeland dominerer landbruksaktiviteten i Nordland, både husdyrhold og melkeproduksjon. Transportene innen landbruk varierer både med hensyn til type lastebærere og fyllingsgrad. Det dreier seg om alt fra transporter av levende dyr i tilpassede biler, henting og transport av melk i bulk, til transport av ferdigprodukter. Rundt meierier, dyreslakterier og lagerfunksjoner er transportarbeidet høyt. Deler av næringen er sesongbetont. Transportarbeidet skjer på veg og en del av transportene benytter ferjer, særlig på Helgeland. Det transporteres også en stor del innsatsfaktorer som f.eks. gjødsel.
Ved å klikke på boksen nedenfor får du en oversikt over strukturen i landbrukssektoren i Nordland.

Strukturen i landbrukssektoren i Nordland

Skogbruk

I 2020 ble det hogd 185.268 m3 skog for salg i Nordland. 97 prosent av all skog som avvirkes er gran. 70 prosent går til treforedlingsindustrien, mens resten går til produksjon av planker og bord.

Figur 14 Skogavvirkning i Nordland for salg m3 (uten ved til brensel) og salgsverdi (Kilde: SSB)

Fra 2011-2020 økte avvirkningen av skog med nesten 78 prosent. Tilsvarende har salgsverdien økt i samme periode. I 2020 var den på 58,9 millioner kroner.
Helgeland er den største skogbruksregionen målt i både skogsareal og avvirkningsmengde. I 2020 sto Helgeland for 78 prosent av all skog som ble hugd og omsatt i fylket.
 

Figur 15 Skogavvirkning i ulike regioner i Nordland (Kilde: SSB)

I 2021 var det registrert 216 bedrifter innenfor skogbruk, noe som var en økning på 25 prosent fra 2012. Bedriftene er som regel små og mange har ingen produksjon. De fleste bedriftene innenfor skogbruk er i Vefsn, Rana, Brønnøy og Bodø.

De aller fleste omsetter tømret sitt gjennom Allskog, som er et samvirke eid av skogeiere i Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms. Allskog har 70 prosent av markeds- andelene i sitt geografiske nedslagsfelt.

I Hattfjelldal ligger treforedlingsbedriften Arbor.

Det meste av tømmer og annet virke fra skogen selges levert ved bilveg. Infrastruktur/tømmerveger er derfor avgjørende for rasjonell drift. En del av vegtransport skjer som inntransport til industrien (f.eks. Arbor eller mottakere utenfor fylket). Til sluttbruker går det meste av transporten med båt, og etter at virket er transportert med bil til havn.
 

4.3.4 Reiselivsnæringen

Reiselivsnæringen er ett av tre satsningsområder i Nordland, og en av de raskest voksende næringer i verden. 
I 2018 var det registrert rundt 2.000 reiselivsbedrifter i Nordland med Helgeland, Lofoten og Salten, som de viktigste reiselivsdestinasjonene i fylket. De fleste bedriftene er små, men har stor betydning for lokalsamfunnene.

Fra 2015 og fram til 2020 økte omsetningen innenfor reiselivsnæringen med 39 prosent, der omsetningen i 2020 var på nesten 12,8 milliarder kroner. Koronapandemien satte deretter en stopper i en lang periode for nærings- og fritidsreiser, både for personer fra inn- og utland.
Det fikk stor innvirkning på omsetningen innenfor reiselivsnæringen.

Fra 2015-2019 økte sysselsettingen innenfor reiseliv med 1,5 prosent, men fra 2019-2020 hadde næringen en nedgang på sju prosent.
Mange nordmenn valgte å legge ferien til Nord-Norge under koronapandemien, der Lofoten og Helgeland var særlig populært. På den andre siden har forretningssegmentet gått ned under korona, noe som har rammet både kurs- og konferansemarkedet. Parallelt pågår det en diskusjon rundt hvilke konsekvenser cruiseturismen har for klima og miljø, det samme gjelder for masseturismen i for eksempel Lofoten.

Om trendene vi har sett under pandemien vil fortsette når den er over, er for tidlig å si. Samtidig kan et stadig sterkere fokus på miljø og klima komme til å forsterke disse trendene, og endre reisevanene våre framover.

Transporten i reiselivet består i hovedsak av fly, tog, bil og båt på lengre strekninger. På kortere strekninger og mer lokalt benyttes det i økende grad kollektivtransport som buss, hurtigbåter og ferje, samt lokaltog. Leiebiler benyttes også en del i landsdelen. Kystruten Bergen–Kirkenes er svært populært i reiselivssammenheng. Det har vært økende cruiseanløp i de senere årene, og før pandemien inntraff.

Ved å klikke i boksene nedenfor får du en oversikt over passasjertrafikken fra flyplassene i Nordland og oversikt over cruisetrafikken i Nordland.

4.3.5 Varehandelen

Detaljhandel

Detaljhandelen omfatter i all hovedsak dagligvarehandelen, hvor omsetningen har økt gradvis opp siden 2011. Parallelt har antallet sysselsatte gått ned.

I perioden 2011-2020 økte omsetningen med 33,4 prosent, mens sysselsettingen gikk ned med 13,9 prosent. Tilsvarende tall for perioden 2015-2020 var på henholdsvis 20,2 prosent og -3,8 prosent.

Stadig mer av omsetningen i varehandelen skjer i de store kjøpesentrene, som er lokalisert i byer og tettsteder. Utviklingen går dessuten i retning av økt digitalisering, der blant annet netthandelen har skutt fart; en utvikling som ble forsterket under koronapandemien.

Økt netthandel fører til mer godstrafikk på veiene

Forskningen har fokusert mye på hvordan netthandel påvirker den enkelte forbrukers reiseatferd. Noen studier viser at netthandel erstatter reiser til butikk, fordi forbrukeren ikke trenger å reise til butikken når varen leveres på døren eller på et hentested. Andre studier viser at netthandel kommer som et supplement, fordi netthandel ikke erstatter all handling i butikk. Mange ser på handling som en fritidssyssel, og er ikke en aktivitet de vil slutte med selv om de får varene på døra.

Hvordan netthandelen påvirker reiseadferden/transportbehovet til forbrukerne er derfor for tidlig å si.

Matvarehandel

NorgesGruppen, Coop Norge Handel og Reitan-Gruppen er de største aktørene på markedet. Blant matvaregrossistene er det: Coop, Rema og ASKO, som dominerer bildet. Dagligvaretransporten står for mye transportarbeid på veg i Nordland, og en god del varer transporteres på tog fra grossister i Sør-Norge til Narvik, og noe på Nordlandsbanen. Coop og ASKO har lagerfunksjoner i Tromsø og distribuerer varer til deler av nordre Nordland.

Rema har lagerfunksjoner Narvik og Trondheim. Rema sitt lager i Trondheim leverer varer opp til Mo i Rana. I tillegg har Coop lagerfunksjon i Trondheim som leverer varer til store deler av Nordland. ASKO har også lagerfunksjon i Trondheim og lever varer opp til Hamarøy.

Handel med petroleumsprodukter

Innen petroleum har utviklingen gått mot store sentraldepoter, der flere oljeselskaper tar ut drivstoff fra samme depot/tankanlegg. Distribusjon inn til anleggene skjer vi tankskip, mens distribusjon ut til bensinstasjoner, industri og lignende primært skjer med bil.
De tyngste trafikkerte vegene knyttet til bildistribusjon av petroleumsprodukter ligger i nærheten av de store tankanleggene (de største anleggene er lokaliserte på Mo i Rana og Bodø) og bysentrene.
 

Her finner du Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland 2018

4.4 Trafikkutvikling

4.4.1 Ferjesamband

Nordland fylkeskommune har ansvar for totalt 23 ferjesamband i 2021. I tillegg har staten ansvar for fire samband. Ved å klikke i boksen nedenfor finner du en oversikt over fylkesvegferjesambandene i Nordland. Du kan zoome inn på kartet for ønsket geografisk område og klikke på aktuelle samband for å få frem ytterligere opplysninger. Der vises trafikkbelastningene på de enkelte samband.

Oversikt over ferjesamband i Nordland

Fordelingen av antall kjøretøy på de 27 sambandene som var i drift i 2019 er vist i figur 16. Fylkesvegferjene fraktet om lag 70 prosent av alle kjøretøy i Nordland, og 57 prosent av alle tunge kjøretøy (lengde over 6 meter).

Figur 16 Fordeling av antall kjøretøy på alle ferjesamband i Nordland i 2019 (Kilde: Ferjedatabanken)

I perioden 2015 – 2019 økte antall fraktede kjøretøy med litt over 4 prosent. Den største veksten var for tunge kjøretøy (lengde over 6 meter) på fylkesvegferjene, med nærmere 37 prosent.

Figur 17 Utvikling i antall kjøretøy på alle ferjesamband i Nordland, 2015-2019 (Kilde: Ferjedatabanken)

For å tallfeste hvor stor plass og belastning det enkelte kjøretøy utgjør for ferjen/ ferjedekket brukes måleenhet for kjøretøy på ferje PBE (personbilenheter, 4,3 meter lengde). 

Omregningsfaktoren for PBE er basert på kjøretøyets lengde.

Figur 18 Utvikling i antall passasjerer, kjøretøy og PBE på ferjesambandene i Nordland, 2015-2019 (Kilde: Ferjedatabanken)

Figur 18 viser at det er flest kjøretøy som fraktes med fylkesvegferjene, siden det er flest samband. Det er også flest tunge kjøretøy på fylkesvegferjene.

Som vist i figur 19 og 20 er det de statlige sambandene som har høyest andel tunge kjøretøy.

Figur 19 PBE per ferjesamband i Nordland 2019. Statlige samband med grønn bakgrunn. Sambandet Svolvær- Skrova har åpent hele året, mens Skutvik kun driftes om sommeren. (Kilde: Ferjedatabanken)

Figur 20 Kjøretøy ≥ 14 meter, ferjesambandene i Nordland 2019 (PBE). Statlige samband med grønn bakgrunn. (Kilde: Ferjedatabanken)

De sambandene som har mest tungtrafikk er Bognes-Lødingen og Drag-Kjøpsvik. De seks sambandene med mest tungtrafikk stod for omtrent 73 prosent av totaltrafikken av tyngre kjøretøy i Nordland.

Til tross for at Bognes-Skarberget er et større samband enn Drag-Kjøpsvik, målt ved PBE, har sambandet Drag-Kjøpsvik vesentlig større tungtrafikk. I 2019 gikk det i underkant av 36 vogntog per dag over Bognes-Skarberget, mens det gikk i underkant av 55 vogntog over Drag-Kjøpsvik.  Begge sambandene transporterer gjennomgående E6-trafikk, og om lag 31 prosent av tungtrafikken i Nordland går over disse to sambandene. Fem fylkesferjesamband benyttes i forbindelse med laksetransport. Disse er:

•  Søvik-Herøy
• Sandnessjøen-Dønna-Løkta
• Sund-Horsdal-Sørarnøy
• Stokkvågen-Onøy-Sleneset-Lovund
• Svolvær-Skrova-Skutvik

I perioden 2015 – 2019 har det vært endringer i belastningen fra kjøretøy over 14 meter på en rekke samband.

Figur 21 Prosentvis endring i PBE for store kjøretøy (>14 meter) per ferjesamband i Nordland 2015 – 2019. Statlige samband med grønn bakgrunn. Sambandene er sortert etter trafikkmengde for store kjøretøy, likt figur 20. (Kilde: Ferjedatabanken)

Flere av fylkesferjesambandene på Helgeland har hatt en økning i PBE fra 2015-2019. En god del av økningen har sammenheng med økt lakseproduksjon i regionen.

4.4.2 Kystgodsruta og annen næringstransport på sjø

Kystgodsruta driftes med fartøyet MS “Fjordlast II” av Bodørederiet Finn Olsen Rederi AS på kontrakt med Nordland fylkeskommune. Ruta går mellom Bodø og Nesna med anløp til en rekke steder langs kysten. Kontraktsperioden utløper utgangen av 2022.

Figur 22 Gods på Kystgodsruta (2006-2020) (Kilde: Nordland fylkeskommune)

I 2020 ble det fraktet 5.163 tonn med gods langs Kystgodsruta. Det var 1.228 tonn lavere enn toppåret i 2014, men omtrent på samme nivå som for ti år siden.  I tillegg samarbeider Nor Lines og Hurtigruten om godstransport langs kysten. Hurtigrute- skipene anløper daglig 10 steder i Nordland, og transporterer dagligvarer og fisk, personbiler og byggevarer.
 

4.4.3 Havner og kaianlegg

Det blir transportert store mengder gods fra havnene i Nordland. I 2020 ble det registrert en godsmengde på 34,1 millioner tonn. Det var en økning på nesten 19 prosent fra 2015. Det finnes flere kommunale/private kaianlegg som er viktige for næringsutviklingen i fylket, men hvor transportvolumene ikke registreres i offentlig statistikk.

Så mye som 69 prosent av alt godsvolumet i Nordland går over Narvik havn. Det skyldes i all hovedsak LKAB, som skiper ut jernmalm. Andre store havner er Mo i Rana og Brønnøysund. Mye av godset som går over havna i Brønnøysund er knyttet til Brønnøy Kalk, hvor utlasting skjer over et kaianlegg i Ursfjorden. Volumene fra de tre største havnene er vist i figur 23, mens de resterende havnene vises i figur 24.
 

Figur 23 Total godsmengde (tonn) over kai ved de tre største havnene i Nordland, 2020 (Kilde: SSB)

Figur 24 Totale tonn over kai ved havner i Nordland, 2020 (Kilde: SSB)

En del av fiskerihavnene har ikke oppgitt statistikk, og er derfor ikke tatt med i figuren. Eksempler på disse havnene er Røst, Værøy og enkelte Helgelandskommuner. Meløy har også en relativt stor havn som følge av Yara, men mangler offentlige statistikker på godsmengde. Det samme gjelder Hamarøy, som har en del aktivitet på bakgrunn av Norcem og The Quarts Corp.

4.4.4 Passasjerutvikling

Figur 25 Passasjerutvikling ferjer, hurtig- og lokalbåt og buss (Kilde: Ferjedatabanken og SSB)

Fra 2015-2019 var det en nedgang i antall passasjerer på fylkesvegferjesamband med 3,7 prosent. Det er flest passasjer på statlige ferjesamband, mens det er flest antall kjøretøy på fylkesvegferjesambandene. I samme periode var det vekst i antall reisende med buss og hurtig- eller lokalbåt. 

Nordland fylkeskommune drifter 21 hurtigbåtsamband, og ved å klikke på boksen nedenfor kan du se på kartet alle sambandene i Nordland.
Oversikt over hurtibåtsamband i Nordland

I 2019 ble det registrert 501.051 passasjerer på hurtigbåtene og lokalbåtene i fylket. Det var en vekst på 3,7 prosent fra 2015. Tilsvarende ble det registrert i overkant av 8 millioner busspassasjerer i Nordland i 2019, en økning på 1,9 prosent fra 2015. Parallelt økte antallet tilbakelagte passasjerkilometer i buss med 1,1 prosent.

Figur 26 Antall ordinære påstigninger på bybusser i Nordland (Kilde: Nordland fylkeskommune)

Bybussene i Bodø, Narvik og Mo i Rana hadde i sum flest passasjerer. I perioden 2016-2019 var det en vekst i Bodø og Narvik på henholdsvis 8,2 og 32,8 prosent, mens det var en nedgang på 6 prosent i Mo i Rana. For regionrutene var det en samlet passasjervekst på 6,6 prosent i perioden.

Figur 27 Antall ordinære påstigninger på regionruter i Nordland (Kilde: Nordland fylkeskommune)

Fra 2019-2020 gikk passasjerantallet på buss ned med 37,4 prosent, mens antall passasjerkilometer gikk ned med 42,3 prosent (kilde: SSB). Nedgangen skyldes korona- pandemien, som reduserte mobiliteten i samfunnet betydelig. Mange ble pålagt hjemmekontor, samtidig som deler av offentlige- og private tjenestetilbud, sammen med varehandelen, i perioder ble stengt ned. Krav til 1-meters regel og begrensninger på antall personer, som kunne treffes, gjorde det også vanskelig å møte venner og familie på fritiden.

Koronapandemien har fått store konsekvenser for folks reisevaner på kort og lang sikt, og for kollektivtransportens drifts og inntektsgrunnlag. Utfordringene fremover vil være å møte et ustabilt og mindre forutsigbart marked, større fokus på trengsel og kapasitet i transport- systemet, og ikke minst å sikre kollektivtilbudets konkurransekraft i forhold til privatbilen. Med betydelig reduserte inntekter for kollektivtransport vil det være behov for nye finansierings- løsninger som legger grunnlag for et forutsigbart og velfungerende kollektivtilbud.

Transportarbeidet i 2019 på Nordlandsbanen var litt over 147 millioner passasjerkilometer, og nærmere 468.000 påstigende passasjerer Sammenlignet med 2012 var det en nedgang på 2,2 prosent. Fra 2019 til 2020 ble transportarbeidet redusert med 53,1 prosent, og nedgangen var litt større enn i Norge samlet. Nedgangen i passasjertransporten skyldes i all hovedsak de ulike nasjonale og lokale tiltakene som er innført for å håndtere koronasituasjonen siden midten av mars i 2019.
 

4.4.5 Trafikkmengde på fylkesveger

Det er ulike trafikkmengder på fylkesvegene i Nordland, og størst trafikk i og rundt byene og større tettsteder. Ved å klikke på boksen nedenfor finner du på kartet en mer detaljert oversikt over trafikkmengder oppgitt i gjennomsnitt antall kjøretøy i døgnet over året (ÅDT, total). 
Du kan zoome inn aktuelle vegstrekninger i et geografisk område for å se spesifikk på trafikkmengde. Der vil du se at trafikken på fylkesvegene går til og fra hovedferdselsårene i fylket (europavegene, riksvegene og jernbane), hvor særlig næringstransporter bidrar til høy vegbelastning.

Oversikt over trafikkmengde på fylkesvegene i Nordland

4.4.6 Klimaregnskap i Nordland

Utslipp av klimagasser i Nordland i 2020 var på ca. 2,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Figuren nedenfor viser sektorfordelt utslippsregnskap for 2020. Transport var den nest største kilden til klimagassutslipp, og stod for om lag en tredjedel av utslippene i Nordland. Bare industri, olje og gass sektoren hadde høyere utslipp.

Figur 28 Utslipp av klimagasser i Nordland i 2020, sektorfordelt (Kilde: Miljødirektoratet)

I 2020 var det samlede klimafotavtrykket til Nordland fylkeskommune sin egen virksomhet på
181.500 tonn CO2-ekvivalenter. Dette var en nedgang på 16 prosent fra 2018 (216.300 CO2- ekvivalenter).
 

Fylkesvegferjer har et totalt utslipp på 73.500 tonn CO2-ekvivalenter (41 prosent av det samlede fotavtrykket). I all hovedsak kommer bidraget fra kjøp av private tjenester til dette virksomhetsområdet, altså leverandør av kollektivtransport-tjenester.

Båtruter er virksomhetsområdet som har det nest største bidraget på 42.900 CO2- ekvivalenter (24 prosent av det samlede fotavtrykket). Også her domineres bidraget av kjøp av private tjenester (40.400 tonn CO2-ekvivalenter), mens det også er et vesentlig bidrag fra forbruksmateriell og utstyr (2.400 tonn CO2-ekvivalenter).

Utslipp fra virksomhetsområdet fylkesveger domineres av utslipp knyttet til bygg og infrastruktur (21.300 tonn CO2-ekvivalenter), som i hovedsak består av serviceavtaler og reparasjoner, og vedlikehold og byggetjenester.

Utslipp fra virksomhetsområdet bilruter har et totalt utslipp på 15.400 tonn CO2-ekvivalenter (8 prosent av det samlede fotavtrykket). I all hovedsak kommer bidraget fra kjøp av private tjenester til dette virksomhetsområdet.
Nordland fylkeskommune skal redusere sine samlede klimagassutslipp med 60 prosent innen 2030, sammenliknet med 2016 (referanseår). Transport står for den største andelen av utslippene i Nordland, så det er her fylkeskommunen må gjennomføre de største kuttene.

Samtidig er god mobilitet for alle sentralt for å bedre levekår, legge til rette for deltakelse i samfunnet og øke verdiskapingen.
Det vil være viktig å vurdere miljøvennlig framdriftsteknologi ved utlysning av kommende anbud for både ferjer, hurtigbåter og busser.

Fylkeskommunen vil jobbe for en mest mulig miljøvennlig ferje-, hurtigbåt- og busstilbud og følge aktivt med på den teknologiske utviklingen.
 

4.4.7 Fremtidens hurtigbåter

Nordland har et omfattende båtrutetilbud. Nordland fylkeskommune har ansvar for 21 hurtigbåtsamband, om lag 135 anløpssteder og ca. 500.000 passasjerer i 2019. Båtrutene dekker behov for arbeidspendling, skoleskyss, fritidsreiser og godstransport. Nordland er det fylket i landet som transporterer desidert mest gods på hurtigbåtene.

Tradisjonelle hurtigbåter er blant transportsegmentene med høyest klimagassutslipp per passasjerkilometer. Dagens fartøy forbruker store mengder fossilt brensel og det er derfor et betydelig potensial for utslippskutt. Men det er en rekke utfordringer knyttet til overgang til mer miljøvennlig drivstoff. Både når det gjelder infrastruktur ved kaiene, teknologi i fartøyene, skrogutforming og manglende regelverk og standardisering.

Utviklingen av teknologien til sjøs har gått svært raskt de siste årene, særlig når det gjelder elektriske ferjer. På grunn av strengere krav til fartøyets vekt og utforming, hastighet, rekkevidde og samband med tett ruteprofil har ikke utviklingen for hurtigbåter kommet like langt som ferjer. Det pågår flere prosjekter for utvikling av miljøvennlige hurtigbåter.

Nordland er blant annet med i et fellesprosjekt sammen med fylkeskommunene Troms og Finnmark, Trøndelag og Vestland for å utvikle framtidens miljøvennlige hurtigbåter.

En stor utfordring for utvikling av miljøvennlige hurtigbåter er å utvikle design og teknologi som resulterer i vektbesparelser. Det vil være utfordrende å utvikle fremtidens hurtigbåter som kan ta med seg tyngre gods og samtidig stille krav til lavutslipp og rask framføringstid.
 

4.4.8 Kontraktsperioder for ferje, hurtigbåt og buss

Nordland fylkeskommunen har ansvaret for anskaffelser, ruteplanlegging, markedstiltak og kontraktsoppfølging for 23 ferjesamband, 21 hurtigbåtsamband og i overkant av 400 busser. All produksjon er anbudsutsatt.

Alle anbudene for ferjesambandene skal utlyses i løpet av transportplanens første seksårs periode (2022-2027). Tilsvarende gjelder også for alle hurtigbåtsambandene. Fire av bussanbudene skal utlyses i første seksårsperioden (2022-2033) og de neste fire i siste seksårsperiode (2028-2033).

I vedlegg 3 viser eksisterende anbud og kontraktsperiode for ferjer, hurtigbåter og busser.