Lavutslipps fylkesvegbygging

2.1 Påvirkning på klimagassutslipp gjennom planlegging og bygging

I et prosjektforløp, se Figur 2-2, skal det tas mange avgjørelser som påvirker prosjektets totale klimagassutslipp.

Figur 2-2: Ulike faser i et prosjekts livsløp Norconsult

I Utredningsfasen (politiske prioriteringer og kommuneplan) tas beslutninger om valg av trase og gjennom Planlegging (reguleringsplan, byggeplan) tas beslutningene om detaljene i prosjektet. Anleggsfase starter med anskaffelse av entreprenør og her gjennomføres byggingen. Resultatet fra planlegging og byggingen vil også ha betydning for omfang av drift og vedlikehold etter byggefasen av prosjektet er ferdigstilt. Den siste fasen i et vegprosjekt er avhending av infrastrukturen. Denne fasen er ikke omtalt i denne rapporten, men ombruk av komponenter beskrives i kapittel 5.5.

2.2 Verktøy for klimagassberegninger

Som nevnt stilles det fra 2024 krav om at Nordland fylkeskommune skal bruke VegLCA i større prosjekter. Verktøyet er utviklet for Statens vegvesen og har både et overordnet verktøy og et detaljverktøy, hvor sistnevnte krever at mengden er oppgitt på prosesskodenivå. Det overordnede verktøyet egner seg for prosjekt- og planleggingsfaser hvor det ikke er tilgjengelig mengdedata på et detaljert nivå.

Det finnes flere tilgjengelige åpne verktøy for å utføre klimagassberegninger i et livsløpsperspektiv, herunder blant annet EFFEKT [4] (samfunnsøkonomisk analyse), NV-GHG [5] (tidligfaseverktøy utviklet av Nye Veier) og SteinLCA [6] (beregning av utslipp knyttet til steinmasser). Det gjøres ikke en detaljert beskrivelse av fordeler og ulemper med de forskjellige verktøyene i denne utredningen. For mer informasjon om verktøyene og deres bruksområder vises det til gjeldende brukerveiledninger. Videre har Vestland fylkeskommune som en del av et klimasatsprosjekt, utarbeidet en rapport som blant annet ser på forskjellige metoder for å beregne klimagasspåvirkningen fra et vegutbyggingsprosjekt [7].

BREEAM Infrastruktur er et verktøy for å dokumentere omfanget av bærekraftarbeid og valg av bærekraftige løsninger under gjennomføring av et infrastrukturprosjekt [8]. Ved å sertifisere et infrastrukturprosjekt, vil en kunne få en tredjepartssertifisering på hvor bærekraftig et prosjekt er. Prosessen er imidlertid ressurskrevende og kan være best egnet til større prosjekter. Dette er noe som bør vurderes i hvert enkelt tilfelle. For mer informasjon om BREEAM Infrastruktur vises det til Grønn Byggallianse [8] og Building Research Establishment (BRE) [9].
 

2.3 Prosjektfasene og mulighetsrom

Figur 2-3 illustrerer beslutninger som tas i de ulike fasene i et prosjektforløp. Den oransje markeringen viser handlingsrommet og muligheten til forbedring gjennom de forskjellige fasene, og hvilke av disse som har størst betydning for sluttresultatet.

Figur 2-3: Prosjektfaser og mulighetsrom Norconsult

Det er flere måter å redusere utslippene på, gjennom for eksempel material- og trasevalg. Figur 2-4 viser hvor klimagassutslippene fra en fylkesveg typisk kommer fra og hvordan utslippene kan fordele seg på forskjellige komponenter.

Norconsult

Utredning

Det er størst mulighet til å kutte klimagasser til laveste kostnad i de innledende utredningsfasene (politiske prioriteringer og kommuneplan). For eksempel vil et trasevalg som bevarer karbonlagre i myr og som unngår store konstruksjoner og tunneler redusere materialmengdene samt frigjøring av karbon til atmosfæren, og dermed klimagassutslippene.

I utredningsfasen bør byggherren ha klimagassutslipp som en parameter ved prioritering av hvilke prosjekter som skal gjennomføres. Dette krever at det utføres overordnede beregninger av klimagassutslipp allerede i tidlig fase. Fylkeskommunen kan sette beregnet utslipp fra kommende prosjekter sammen i et overordnet budsjett og sammenligne med de vedtatte målene for totale utslipp.

Ved å utarbeide et klimagassbudsjett så tidlig som mulig i planleggingen vil det være mulig å sammenligne klimagassutslippene fra forskjellige løsningsalternativer samt måle måloppnåelse gjennom prosjektering og gjennomføringsfase. Klimagassbudsjett og -beregninger kan brukes for å kvantifisere utslippene og dermed brukes som beslutningsgrunnlag, hvor det er spesielt viktig å få fram forskjeller mellom alternativer.

Det anbefales å utarbeide en ressursstrategi2 tidlig slik at den kan gi føringer for de neste fasene i prosjektet. Strategien skal bidra til mer effektiv bruk av energi og ressurser samt reduserte avfallsmengder og klimagassutslipp. Ressursstrategi er viktig for å forbedre effektiviteten for ressursbruken i prosjektet. Viktige eksempler på ressurser som bør kartlegges og vurderes er stein og masser samt tilgjengelig energi.

Tabell 2-1 viser en oppsummering av formål, mål og resultatet for utredningsfasen for å oppnå lavutslipp fylkesveg. Tabellen kan brukes som en huskeliste gjennom prosjektfasen.

 Planlegging og prosjektering

I den videre prosjekteringen gjennom reguleringsplan og byggeplan ligger mulighetsrommet i videre optimalisering av veglinjer og konstruksjoner, og dermed reduksjon av materialmengder og arealbeslag. Begrensning av arealbeslag må ses i sammenheng med behov for areal til massehåndtering osv. I planleggingen vil levetid og vedlikeholdsbehov for valgte komponenter og løsninger også ha betydning, det samme vil planlegging av ombruk/gjenbruk ved demontering og at valgte produkter kan demonteres og omformes til ny bruk med minst mulig energi.

Det vil i denne prosjektfasen også være aktuelt å gjøre vurderinger knyttet til gjenbruk av masser, og om det er grunnlag for å stille alternative krav til kvalitet på for eksempel masser til vegoppbygging. Som en del av dette vil det være naturlig å kartlegge kvaliteten på de massene som er tilgjengelige i prosjektområdet, og vurdere muligheten for å bruke de direkte i vegoppbyggingen.

I løpet av planleggingen oppdateres klimagassbudsjett fra utredningsfasen. Dersom det ikke er utarbeidet et klimagassbudsjett i tidligere fase, bør det utføres. Klimagassbudsjettet brukes for å identifisere de viktigste innsatsfaktorene og klimagassutslippene knyttet til disse slik at klimagassreduserende tiltak kan innarbeides i prosjekteringen.

I de tilfeller det skal lages reguleringsplan kan klima være et tema for konsekvensutredning eller behandles i planbeskrivelsen. Dette vil ikke fanges opp i prosjekter som ikke inkluderer regulering – i det tilfellet må Nordland fylkeskommune selv initiere denne prosessen.

Nordland fylkeskommune har som mål at alle anlegg skal være fossilfrie i 2030. Det vil derfor være nødvendig å kartlegge tilgang til kraft for bruk av utslippsfrie maskiner tidlig. Statens vegvesen sier at de vurderer det som naturlig at dette inngår som en delbestilling til reguleringsplanfasen [10].

Tabell 2-2 viser en oppsummering av formål, mål og resultatet for planlegging og prosjektering for å oppnå lavutslipp fylkesveg

Tabell 2-2: Formål (hva skal oppnås), mål (ønsket resultat) og resultat (produktet) fra planleggingsfasen for å oppnå lavutslipp fylkesveg.

Anskaffelse og anleggsfase

I anskaffelsesprosessen og gjennom anleggsfasen må krav og tiltak som har blitt identifisert gjennom utredning og planlegging videreføres.

Gjennom utarbeidelse av konkurransegrunnlag og anskaffelse er det mulig å redusere klimagassutslippene ytterligere gjennom krav til for eksempel material- og produktvalg samt energibærere i anleggsfasen. I byggefasen vil det også ligge forbedringsmuligheter i logistikk for gjennomføring og valg av maskiner og transport med mindre utslipp.

Mulighetsrommet i anleggsfasen ligger også hos entreprenøren som kan vurdere alternative løsninger samt redusere klimagassutslipp basert på hvordan anlegget driftes.

Planlegging av fremdrift og tidspunkt for utførelse vil kunne påvirke klimagassutslipp. Anleggsutførelse på vintertid vil i seg selv være en årsak til høye utslippstall. Dersom arbeidet kan styres slik at størst andel utføres i sommersesongen vil det ha effekt på klimagassutslipp fra prosjektet. Anleggstiden styres av byggherre, men entreprenør er som regel ansvarlig for rekkefølge. Ettersom klimagassutslipp fra vinterdrift kommer fra aktiviteter som også har en høyere kostnad vil det ofte reguleres av økonomiske grunner, men i noen prosjekter kan det likevel være hensiktsmessig å vurdere i forhold til delfrister, frister eller andre insitament for entreprenør gjeldende utførelse og sesong.

Tilnærming til klima og miljø i anskaffelse er videre behandlet i kapittel 7. Tabell 2-3 viser en oppsummering av formål, mål og resultatet for anskaffelse og anleggsfase for å oppnå lavutslipp fylkesveg.

Tabell 2-3: Formål (hva skal oppnås), mål (ønsket resultat) og resultat (produktet) fra anskaffelse og anleggsfase for å komme fram til det mest miljøvennlige prosjektet.

2) Ressursstrategi er et element i BREEAM infrastructure – selv om Nordland 
fylkeskommune per i dag ikke bruker denne sertifiseringsordningen så er det likevel
en anerkjent metodikk for bærekraftig infrastrukturbygging som kan gi veiledning og
vise til nyttige prosesser.