Lavutslipps fylkesvegbygging

6.1 Elektriske anleggsmaskiner og -transport

Ved å benytte elektriske anleggsmaskiner og kjøretøy vil klimagassutslipp, støy og luftforurensning reduseres. For å få til dette må det utføres noe forarbeid før anskaffelsen sendes ut i markedet sammenlignet med konvensjonell (ikke utslippsfri) anleggsgjennomføring. Standard Norge har utarbeidet en teknisk spesifikasjon for utslippsfrie byggeplasser og anleggsområder, TS 3770. Beskrevet framgangsmåte i denne bør følges. I standarden er det blant annet gjengitt hva som må planlegges av byggherren fram mot ferdigstillelse av konkurransegrunnlaget. Dette inkluderer blant annet å:

• Estimere kraftbehov i anleggsfasen og driftsfasen
• Etablere kontakt med nettselskap for innledende kartlegging av tilgjengelig strømkapasitet
• Sette utslipps- og miljøkrav til prosjektet og bestemme tildelingskriterier for anbudsfase

Dette arbeidet vil inkludere å vurdere hvor stor del av arbeidet som er realistisk å gjennomføre utslippsfritt, hvilke arbeidsoperasjoner som er egnet, gitt tilgjengelig strømkapasitet og modenhet i entreprenørmarkedet.

6.1.1 Behov for kartlegging

For konkurransegrunnlaget bør byggherre, i henhold til den tekniske spesifikasjonen for utslippsfrie byggeplasser og anleggsområder, TS 3770 kartlegge det elektriske nettet, og det termiske nettet (hvis relevant for byggvarme og -tørk). For det elektriske nettet bør det da minimum kartlegges:

1. maksimal effekt som er tilgjengelig, inkludert om det er begrensninger gjennom døgnet;
2. hvilke spenningsnivåer som er tilgjengelig (høyspent, for eksempel 11 kV, 22 kV, og/eller lavspent, for eksempel 400 V, 230 V);
3. plassering av tilkoblingspunktene (bør vises i et kart)
4. priser for tilkobling og nettavgifter (tariffer) gjennom døgnet
5. vilkår for tidlig tilknytning og om uprioritert kraft kan benyttes
6. nettselskapet og kontaktperson der
7. tidsestimat for tilknytning
8. hvor mye effekt som kan hentes fra nettet i området rundt anleggsområdet.
    

6.1.2 Tilgang på elektriske anleggsmaskiner

Basert på informasjon gjengitt av Maskingrossistenes forening i dialogkonferansen den 11. april 2024 er det god tilgjengelighet på elektriske anleggsmaskiner i Norge. Tilgjengelig elektriske maskiner på markedet i dag er maskiner som bruker batteri, kabel, eksterne battericontainere eller en kombinasjon. Gravemaskiner opp til 32 tonn er tilgjengelig batterielektrisk. Større gravemaskiner enn 32 tonn er tilgjengelige som kabelelektrisk. Videre er det tilgjengelig blant annet dumpere, hjullastere og asfaltutleggere.
Maskingrossistenes forening har en oversikt over sine medlemmers nullutslippsmaskiner og -løsninger på sine nettsider [36].

I regionen har blant annet Bodø kommune brukt utslippsfrie løsninger som tildelingskriterier i anskaffelse av infrastrukturprosjekt [37]. I denne anskaffelsen fikk kommunen fire tilbud, hvor tre entreprenører tilbød elektriske anleggsmaskiner. Det er imidlertid begrenset med erfaring av utslippsfri anleggsplass hos både byggherrer og utførende i regionen, slik at tett markedsdialog vil være viktig for å utarbeide et godt konkurransegrunnlag.
 

6.2 Hydrogen som energibærer i anleggsdrift

Det er per april 2024 lite tilgjengelige anleggsmaskiner med hydrogen som energibærer, og hydrogen som energibærer i anleggsdrift vurderes derfor som en umoden teknologi som er ca. 4-5 år «etter» utviklingen for elektriske maskiner [38]. Den første 30-tonns gravemaskinen med hydrogen som drivstoff er under bygging (ombygging av dieselmaskin).

Per dags dato vurderes ikke hydrogen å være en energibærer som kan legges til grunn for drift av et anlegg. Det vil imidlertid være mulig å bruke hydrogen som et supplement, med for eksempel hydrogenaggregat i områder med liten nettkapasitet eller begrenset mulighet for tilkopling til strømnettet. Det er per april 2024 ikke hydrogenproduksjon i Nordland, men det planlegges for en fyllestasjon på Fauske.
 

6.3 Biodrivstoff

Biodrivstoff er brensel enten i flytende form eller gassform, som er fremstilt av biologisk materiale, ofte kalt biomasse [39]. Det finnes mange ulike typer biodrivstoff som kan blandes inn i eller erstatte fossilt drivstoff:

• Bioetanol, bio-nafta og andre biokomponenter kan blandes inn i bensin.
• Biodiesel som FAME eller HVO kan blandes inn i diesel.
• Biogass kan erstatte naturgass.

Det er vanlig å skille mellom konvensjonelt og avansert biodrivstoff etter hvilket råstoff som er benyttet, men også etter produksjonsmetode. For anleggsdrift er biogass og biodiesel de mest aktuelle biodrivstoffene å bruke.

For utdypende informasjon om biodrivstoff og de norske kravene vises det til miljødirektoratet sin informasjon om biodrivstoff i Norge [40].
 

6.3.1 Biogass

Biogass er metanholdig energigass som dannes ved bakteriell nedbrytning av biologisk materiale [40]. Råstoffene som benyttes i Norge er vanligvis organiske avfallsfraksjoner, som for eksempel husholdningsavfall og avløpsslam.
I Norge brukes begrepet biogass både om rågassen fra produksjonsprosessen (cirka 60 prosent metan og 40 prosent CO2) og drivstoffproduktet (cirka 97 prosent metan) der CO2-en er fjernet.

Biogass fra avanserte råstoff gir høy reduksjon av klimagassutslipp over livsløpet sammenlignet med fossilt drivstoff [41] og CO2 fra biomasse regnes som klimanøytral. I tillegg er produksjonen av biogass viktig teknologi for behandling av organisk avfall. Noe som innebærer sirkulærøkonomi i praksis. Biogass vil i hovedsak være et alternativ for transport, da det ikke er kjent at biogass kan benyttes til anleggsmaskiner.

Det er per dags dato ingen fyllestasjoner for biogass i Nordland, men det planlegges for en fyllestasjon i Narvik/Bjerkvik som er forventet satt i drift i september 2025 [42]. Det planlegges også for åpning av stasjoner i Mo i Rana, Mosjøen og Fauske, men når disse kan tas i bruk er ikke avklart.
 

6.3.2 Flytende biodrivstoff, biodiesel

Klimaeffekten ved kjøp av flytende biodrivstoff (som HVO) i offentlige anskaffelser er svært begrenset, fordi bruken i vegtransport er regulert av et omsetningskrav [43]. Dette kravet innebærer en plikt for bensinstasjoner om å selge en viss andel biodrivstoff. Fra 1/1 2024 er det innblandingskrav på 19 % biodrivstoff i vegtrafikk, det vil si for eksempel lastebiler som brukes for massetransport, og 10 % for andre formål som inkluderer maskiner som brukes til anleggsarbeid.

DFØ og miljødirektoratet anbefaler derfor at offentlige anskaffelser brukes for å stimulere innfasing av løsninger som ikke er omfattet av omsetningskrav [44].
 

6.4 Utslippsfrie maskiner i offentlig anskaffelse

Fordi markedet for utslippsfrie maskiner i 2024 anses som umodent i Nordland, er tildelingskriterium per dags dato bedre egnet for anskaffelsen enn å stille minimumskrav til utslippsfrie anleggsmaskiner. Dette vil sikre at tilbydere ikke blir ekskludert fra å gi tilbud og kan stimulere til utvikling av utslippsfrie løsninger i regionen.

I dialogkonferansen var bruk av nullutslipp i anleggsgjennomføringen et viktig tema. Det kom fram, fra både byggherrer og entreprenører, at det er ønskelig at det stilles tydelige krav i konkurransen og at det er forutsigbarhet slik at det blir tryggere for utførende å investere i ny teknologi. Det må gjøres en vurdering i hvert enkelt prosjekt om hva som er egnet, spesielt med hensyn på strømtilgang. Dette vil for eksempel være avhengig av om prosjektet er bynært eller ikke.

Det er utført prosjekter i regionen med utslippsfrie anleggsmaskiner. Det må imidlertid forventes at det er begrenset erfaring med bruk av utslippsfrie anleggsmaskiner hos flere lokale entreprenører og det vil derfor være viktig med dialog i forkant av konkurransene for å sikre en felles forståelse og forventninger.