4 Masser til vegoverbygning
Regjeringen har gitt klare forventinger til kommuner og fylker om bærekraftig massehåndtering med korte transportavstander, reduserte klimagassutslipp, god arealplanlegging og at mineralske masser av god kvalitet gjenvinnes som byggeråstoffer, der dette er mulig [16].
Figur 4-1 viser de forskjellige lagene i vegoverbygningen hvor bærelag, forsterkningslag og frostsikringslag er de delene av vegfundamentet som typisk bygges opp av steinmasser.
Figur 4-1: De forskjellige lagene i en vegoverbygning [17]
Norconsult
Forekomster av mineralske ressurser er ikke jevnt fordelt over landet, men er avhengig av geologiske forhold. Det vil si at det i deler av landet er god tilgang på jord- og steinressurser mens det i andre deler ikke er like god tilgang. Disse områdene er avhengig av å få masser tiltransportert over lengre avstander, noe som medfører klimagassutslipp i tillegg til forurensning som støy og støv. I Nordland produseres det kvalitetsmasser i flere kommuner, hvor Sortland, Nesna, Leirfjord, Lødingen og Vefsn er de 5 kommunene med størst produksjon av knust fjell [18]. Vegnettet i Nordland er spredd over hele fylket, noe som innebærer at det for flere områder er store avstander for innhenting av kvalitetsmasser samt levering av overskuddsmasser. Ved å gjenbruke og ombruke masser fra nærliggende prosjekter, vil det kunne være potensiale for klimagassreduksjoner i regionen.
Gjenbruk og ombruk av masser krever imidlertid planlegging i god tid. Det kan oppstå både masseoverskudd- og underskudd i det samme prosjektet, men i forskjellige deler av livsløpet til prosjektet [19]. Det kan være utfordringer knyttet til mellomlagring internt, eller at massene ikke har den riktige kvaliteten som kreves for å kunne gjenbrukes på stedet eller på et tilgrensende prosjekt. Det er også flere forskjellige regelverk som må følges for at håndteringen skal være lovlig.
4.1 Kartlegging av massebehov- og tilgjengelighet
For mange av prosjektene til Nordland fylkeskommune vil det oppstå et masseoverskudd. I noen tilfeller vil de være betydelige– som i eksemplet Glombergan der overskudd av stein fra tunneldriving og ny veglinje i dagen er estimert til 500.000 m3. For å få best mulig ressursutnyttelse av overskuddsmasser er det avgjørende å kjenne kvaliteten til massene. Er kvaliteten kjent kan aktører som har behov for masser vurdere om massene kan gjenbrukes utenfor prosjektet hvor overskuddsmassene har oppstått. Prosessen for å finne prosjekter som har bruk for masser kan ta tid, for eksempel dersom det er bruk for ny eller endret reguleringsplan.
Kartlegging av masser bør som minimum ta for seg følgende:
- Vurdering og kartlegging av grunnforhold i planleggingsfasen inkludert beregning av mengde av ulike bergarter. I denne tidlig-fase kartleggingen bør det gjøres vurderinger knyttet til hva massene kan brukes til, for eksempel som ballast, tilslag aller fyllmasser [20].
- Behov for areal til mellomlagring og/eller bearbeiding av masser
- Utarbeidelse av massehåndteringsplan basert på kartlegging
I forbindelse med prosjektet Kortreist stein ble det av Sintef utarbeidet en geologisk vegleder for forundersøkelser [21]. I denne er det beskrevet mer detaljert hvordan kartlegging av masser kan utføres gjennom et prosjekt.
Ved å vurdere hvilken kvalitet som stilles til vegen, det vil si hvilket behov for kvalitet vegen har, kan det også åpnes opp for alternativ bruk av kvalitetsmasser. I et oppgraderingsprosjekt vil dette også innebære å undersøke hvilken kvalitet vegoverbygningen faktisk har, og hva oppgraderingsbehovet er. I en slik vurdering bør det gjøres evalueringer av hva som blir konsekvensen av å akseptere lavere kvalitet på vegen, for eksempel med hensyn på levetid, slik at det kan gjøres et bevisst valg og at eventuell risiko er kjent og konkretisert.
Dette gjelder framfor alt kvalitet til forsterkningslag hvor også knust betong kan brukes, forutsatt at denne oppfyller krav både til kvalitet og risiko for forurensning. Vegnormal N200 utarbeidet av Statens vegvesen er rettet mot alle som planlegger, dimensjonerer og bygger veger. Denne inneholder krav og føringer for blant annet dimensjonering, materialvalg og utførelse av vegoverbygning (vegfundament og vegdekke) [22]. N200 oppdateres jevnlig og i 2022-utgaven er det gjort endringer som åpner for større grad av gjenbruk av masser, spesielt til asfalt. Det pågår en revisjon av N200 (2024), og i høringsutgaven er det blant annet innført en ny materialklasse (Gjn), naturlig resirkulert materiale, som er både oppgravingsmasser fra tomter og overskuddsmasser fra anlegg, som tunnelstein. Videre er det gjort endringer i Los Angeles krav for noen trafikkgrupper [23]. Dette vil kunne bidra til at prosjektene i større grad kan utnytte overskuddsmasser, men samtidig være innenfor krav i regelverket.
For Nordland fylkeskommune er planleggingsfasen, og spesielt tidlig fase som reguleringsplanfasen, viktig for å kunne sikre at masser brukes mellom prosjekter. Fordi avstanden både i tid og geografi kan være stor innenfor fylkeskommunens prosjekter, vil det være viktig å også vurdere og kartlegge prosjekter hvor Nordland fylkeskommune ikke er byggherre. Anleggsaktiviteten i regionen er som regel mindre sammenlignet med andre deler av landet noe som kan kreve en større innsats i planleggingsfasen av alle involverte parter, det vil si byggherre, rådgiver og entreprenør.
4.2 Massehåndtering i offentlig anskaffelse
Dersom kvaliteten på overskuddsmasser er kjent eller om det er behov for masser som det ikke stilles spesifikke kvalitetskrav til, kan det gjennom kravspesifikasjonen eller teknisk beskrivelse ved totalentreprise stilles krav om at disse massene skal brukes direkte i veglinjen. Dette vil sikre at uttak av jomfruelige masser begrenses, samtidig som massetransporten reduseres.
Ved en utførelsesentreprise der Statens vegvesens prosesskode brukes for mengdebeskrivelse har mange prosesser føringer om gjenbruk av masser som en del av den generelle beskrivelsen. Det må sikres at prosessene dekker det som er gjeldende for gjenbruk av masser i det konkrete prosjektet og at det gjøres nødvendige spesifiseringer for eksempel om rekkefølge, sortering og prioritering, dersom nødvendig. Noen ganger er det usikkert om det er mulig med gjenbruk av eksisterende masser, i det tilfellet bør det likevel legges inn prosesser for gjenbruksmasser i tillegg til innkjøpte masser. Det er viktig at beskrivelsen legger til rette for gjenbruk og ikke blir en hindring som gjør at gjenbruk velges bort i utførelsesfasen.
Lokale entreprenører vil kunne ha god kjennskap til markedet og kan ha bedre mulighet enn byggherrer og rådgivere til å identifisere massebehov- og tilgjengelighet. For å utnytte denne kunnskapen vurderes tildelingskriterium å være godt egnet for dette temaet i anskaffelsen. DFØ har utarbeidet et tildelingskriterium for massetransport og massehåndtering som kan brukes som utgangspunkt [24]. Ved bruk av dette tildelingskriteriet må grunnforholdene være kjent i tillegg til at brutto masser som er gravd ut og som skal fylles inn er beskrevet.
Som en del av kontrakten kan det etableres en bonusordning for økt gjenbruk av masser. Basert på et byggherreoverslag av massebehov vil den vinnende entreprenøren kunne få bonus i gjennomføringsfasen dersom andelen gjenbrukte masser, både internt og eksternt i prosjektet, overskrider byggherrens overslag.